Oppreisningskrav etter internettovergrep

Gulating lagmannsrett – LG-2011-170039

Saken gjelder bevisanke i straffesak.
Nordhordland tingrett avsa 27.09.11 dom med slik slutning:
1.
A, født 0.0.1960, frifinnes for forholdene i tiltalens post II c, II e og post IV.

2.
A, født 0.0.1960, dømmes for overtredelse av straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jfr tredje ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, straffeloven § 201 bokstav c og straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, alt sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd, til fengsel i 1 – ett – år – og 6 – seks – måneder. Varetekt kommer til fradrag med 6 – seks – dager.

3.
A, født 0.0.1960, dømmes til inndragning av beslaglagte sort pc, Nokia Mobiltelefon og Sony Ericsson mobiltelefon.

4.
A frifinnes for kravet om saksomkostninger.

5.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 100.000 – etthundretusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

6.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 50.000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

7.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til D med 50.000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

8.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til E med 30.000 – trettitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

9.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til F med 50.000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfristen til betaling skjer.»

Når det gjelder det saksforhold som tingretten har bygget sin avgjørelse på, vises til tingrettenes avgjørelsesgrunner, samt lagmannsrettens begrunnelse nedenfor. Tingrettens dom er endelig for så vidt gjelder alle andre forhold enn det lagmannsretten skal prøve, herunder et inndragningskrav.
A har i rett tid anket tingrettens dom, tiltalevedtakets post I, til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og tingrettens avgjørelse av de sivile rettskravene.
Ved lagmannsrettens beslutning av 29.11.2011 ble anken henvist til ankebehandling, men likevel begrenset slik at lagmannsretten ikke tillot behandling av andre sivile krav enn det som knytter seg til tiltalevedtakets post I.
Statsadvokatene i Hordaland har deretter fremmet det samme tiltalevedtak for lagmannsretten som for tingretten. Tiltalebeslutningen, som er datert 06.05.2011, gjengis i sin helhet, selv om lagmannsretten bare skal ankeprøve post I. Tiltalevedtaket lyder slik:
«I
Straffeloven § 196 første ledd

For å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år
Grunnlag:
En gang i april 2008 i en kjellerleilighet på X i Bergen, hadde han samleie med B f 0.0.92.
II
Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum

For å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende elle annen uanstendig atferd som nevnt i § 201.
Grunnlag:
a)
I april 2008 i Y, har han ved bruk av internett ved flere anledninger forledet B f. 0.0.92 til å sende ham nakenbilder av henne via internett og/eller mobiltelefon.
b)
I oktober/november 2008 i Y, har han ved bruk av internett og mobiltelefon ved flere anledninger forledet C f 0.0.95 til å sende ham nakenbilder av henne via internett og/eller mobiltelefon.
c)
Høsten 2007 i Y, har han ved bruk av internett forledet D f 0.0.93 ved flere anledninger til å sende ham nakenbilder av henne via internett.
d)
I perioden desember 2008 til våren 2009 i Y, har han ved bruk av internett forledet G f 0.0.95 til å sende ham nakenbilder av henne via internett og/eller mobiltelefon.
e)
I april 2009 i Y, har han ved brukt av internett ved flere anledninger forledet en ikke identifisert jente med kallenavnet ‘—4Puz’ til å sende ham nakenbilder av henne via internett og/eller mobiltelefon.
f)
I desember 2008/januar 2009 i Y, har han ved bruk av internett ved flere anledninger forledet E f 0.0.95 til å sende ham nakenbilder av henne via internett og/eller mobiltelefon.
III
Straffeloven § 201 bokstav c

For i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
I april 2008 i Y, har han overfor B f 0.0.92 vist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, bl a har han sagt at han ønsket å se henne naken og at han ville gi henne en ‘seriøs orgasme’.
b)
I oktober/november 2008 i Y, har han ved flere anledninger overfor C f 0.0.95 vist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, bl a ved at han har sendt henne bilder av en penis, skrevet på meldinger og msn om diverse seksuell aktivitet, samt bedt henne gjøre seksuelle handlinger med seg selv som hun bok bilder av.
c)
I perioden desember 2008 til våren 2009 i Y, har han overfor G f 0.0.95 vist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, bl a ved at han har onanert foran Web kamera når han hadde kontakt med henne, sendt bilder via internett og/eller mobil av sin penis samt skrevet på msn om diverse seksuell aktivitet.
d)
Våren 2009 i Y, har han overfor F f 0.0.93 ved gjentatte anledninger vist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, bl a ved at han har sittet for web kamera og onanert, sendt henne via mobil eller epost bilder av sin penis, samt skrevet meldinger og msn om diverse seksuell aktivitet.
e)
I desember 2008/januar 2009 i Y, har han overfor E f 0.0.95 utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd, bl a ved at han har sendt henne tekstmeldinger hvor han beskriver seksuell aktivitet han vil ha med henne.
IV
Straffeloven § 203 bokstav c

For selv eller ved andre å ha ytet eller avtalt vederlag, å ha fått noen under 18 år til å utføre med seg selv handlinger som svarere til seksuell omgang
Grunnlag:
I oktober/november 2008 i Y, har han mot vederlagt i form at kontantkort til mobiltelefon på kr 500,- ved flere anledninger fått C f 0.0.95 til bl a å føre fingre inn i sin kjede, som hun filmet/tok bilder av og deretter sendt ham.
V
Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a

For å ha vært i besittelse av, eller mot vederlagt å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Grunnlag:
a)
Våren 2008 i Y, fikk han H f 0.0.91 til å sende ham seksualiserende bilder av henne. Han lagret bildene på sin mobiltelefon.
b)
I mai/juni 2008 i Y, fikk han I f 0.0.92 til å sende ham seksualiserende bilder av henne. Han lagret bildende på sin mobiltelefon.
c)
I juni 2008 i Y, fikk han tilsendt seksualiserende bilder av J f 0.0.92. Han lagret bildene på sin mobiltelefon.
d)
I tidsrommet april 2008 til juni 2009 i Y, har han vært i besittelse av bilder med fremstillinger som seksualiserer barn. Han lagret bildende på sin PC og mobiltelefon.
e)
I begynnelsen av januar 2010 i Y, fikk ha K f 0.0.93 til å sende ham seksualiserende bilder av henne. Han lagret bildende på sin mobiltelefon.»

Det er sagt i tiltalen at straffeloven § 62 første ledd kommer til anvendelse, og ellers at det vil bli nedlagt påstand om blant annet oppreisning til de fornærmede, herunder fornærmede B.
Hovedforhandling ble holdt i Gulating lagmannsretts lokaler i Bergen i tidsrommet 10.09.-11.09.2012. Tiltalte, som gav forklaring møtte sammen med sin forsvarer advokat Jon Håkon Hegdahl. Som aktor møtte politiadvokat Eli V. Valheim, og som bistandsadvokat for fornærmede B møtte advokat Siren Preto. Bevisførselens art og omfang fremgår ellers av rettsboken.

A er født 0.0.1960. Han bor pb.00, 0000 Z i Sogn og Fjordane. Han mottar i dag arbeidsavklaringspenger (747 kroner pr. dag). Han har ingen formue, er ugift/ikke samboende og har heller ingen forsørgelsesbyrde. Han erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalevedtakets post I.

Påtalemyndigheten nedla påstand om at tiltalte skulle domfelles for en forbrytelse mot straffeloven § 196, første ledd, samt de forhold som han rettskraftig er kjent skyldig i ved tingrettens dom til en straff av fengsel i 1-ettår og 6-seksmåneder. Til fradrag i straffen går 6 dager for varetekt.

Bistandsadvokaten nedla påstand om at tiltalte tilpliktes å betale oppreisning til B begrenset oppad til 130 000 kroner med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3.

Forsvarer nedla påstand om at tiltalte frifinnes for post I i tiltalevedtaket og for det tilhørende sivile rettskravet, og ellers anses på mildest mulig måte.

Lagmannsretten skal bemerke:

Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet legger lagmannsretten til grunn prinsippet om at rimelig tvil om faktum skal komme tiltalte til gode.
Ved avgjørelsen av skyldspørsmålet har lagmannsretten delt seg i et flertall (fagdommerne, samt meddommerne Ragna Thunestvedt, Reidar Arne Straume og Per Kristian Berntsen), og et mindretall (Kari Lorentz).
Flertallet er kommet til at samtlige straffbarhetsvilkår, objektive som subjektive, er oppfylt, mens mindretallet ikke finner det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte har forholdt seg som beskrevet under tiltalevedtakets post I.
Sakens bakgrunn, som samtlige av rettens medlemmer kan stille seg bak, er utfyllende beskrevet i tingrettens dom, hvorfra gjengis følgende:

«Tiltalte hadde i 23 år vært sammen med og bodd sammen med en kvinne, sist på Askøy. Høsten 2004 kom det til et samlivsbrudd og tiltalte flyttet ut. Han hadde arbeidet som drosjesjåfør og var med i et musikklag siden 1973 med svært høy kvalitet, og som betydde mye for ham. Tiltalte har ingen barn. Han gikk inn i en periode med ustabilitet knyttet til bosted og livssituasjon ellers. Han treffer deretter en mye yngre kvinne som han etter hvert blir kjæreste med og de forlover seg i februar 2006. Kort tid etter er hun utro og i en 8 måneders periode beskriver tiltalte situasjonen som et helvete før han kommer ut av forholdet. Tiltalte flytter til X høsten 2006. Det er en vanskelig periode med ustabilitet for tiltalte i forhold til jobb og livssituasjon. Han blir på denne tiden også sparket ut fra elite musikkensemblet som hadde betydd mye for ham i mange år. Tiltalte mangler et godt nettverk og i 2006 blir han anbefalt å lage en profil på nettet for å få et sosialt liv. Han lager en profil på Nettby, som ikke lengre eksisterer, den 01.11.2006. Han legger der ut profilen sin og kommer i kontakt med mange. Tiltalte forklarte at han stort sett oppgir riktig alder, men at han i perioder hadde oppgitt alderen til 0. Det blir gjort av de som ikke ønsker å oppgi alderen der. Tiltalte sa at han gjorde det fordi han fikk mange henvendelser fra jevnaldrende kvinner som ønsket et forhold, noe han ikke var interessert i. I 2008 får tiltalte nyrekreft og blir operert samme år. Han har også en annen lidelse knyttet til fordøyelse. Tiltaltes mor døde i januar 2009 og han flyttet hjem til faren, som trengte ham sommeren 2009.

I flytteperioden sommeren 2009 kontakter politiet tiltalte på bopel mistenkt for sedelighetsforhold over nett mot en jente. Den saken blir det aldri reist tiltalte mot tiltalte, men pc og mobil blir beslaglagt. Det materiale som blir beslaglagt danner utgangspunkt for den senere tiltalen, med unntak for post Ve. I januar 2010 blir tiltalte pågrepet på jobb som drosjesjåfør i Nordhordland mistenkt for forholdet i tiltalens post Ve. På nytt blir pc og mobil beslaglagt. Tiltalte blir pågrepet, men senere løslatt av lagmannsretten da det ikke var bevisforspillelsesfare. »
For egen del vil en enstemmig lagmannsrett videre tilføye at den kroniske fordøyelsessykdommen som omtales i tingrettens premisser, er Krohns syndrom. For øvrig er det å bemerke at det var politiet i Ø i Sogn som først åpnet etterforskning i saken etter at en mor hadde oppdaget at det hadde kommet 350 kroner inn på datterens konto. Datteren, som er født i 1993, hadde hatt kontakt med tiltalte, og pengene innsatt på kontoen kom fra tiltalte. Politiet i Ø ba deretter om etterforskningsbistand fra politiet i Bergen som foretok ransaking og etterfølgende beslag i blant annet datautstyr hos tiltalte den 10.06.2009. Saken fra Sogn ble senere henlagt etter bevisets stilling, men beslaget i saken dannet etter hvert utgangspunkt for den senere pågripelse av tiltalte i 2010. Da var innholdet på datautstyret og en mobiltelefon tilhørende tiltalte ytterligere analysert, og funnene avslørte ganske utstrakt kontakt med mindreårige jenter, som etter hvert også kunne identifiseres. Datafunnene og funnene på telefonen avslørte smskontakt og fotomateriale som klart hadde et seksualisert innhold.

Lagmannsrettens flertall finner bevist at fornærmede i saken som lagmannsretten her behandler, B, ble kjent for politiet gjennom etterforskningen beskrevet over. Hun har for lagmannsretten forklart at hun ikke selv hadde vurdert å politianmelde tiltalte på det tidspunkt politiet kontaktet henne. Flertallet legger for sin del til grunn at hun mest sannsynlig heller ikke ville gjort dette senere, mest sannsynlig fordi hun følte ubehag og skyld etter det som hadde passert mellom tiltalte og henne. Hun ble avhørt av politiet 19.01.2010. I dette avhøret beskrev hun at hun ved en anledning hadde hatt samleie med tiltalte i hans daværende kjellerleilighet på X i Bergen. Denne forklaringen har hun fastholdt for lagmannsretten.

I faktisk henseende bygger flertallet på at forholdet som beskrives i tiltalens post I fant sted i april 2008. Foranledningen var at tiltalte hentet henne på skolen i et friminutt. Formålet var i utgangspunktet at tiltalte skulle lage frokost til henne, og lagmannsretten legger til grunn at de to også spiste mat etter at de kom til leiligheten. Fornærmede har fortalt, som flertallet også legge til grunn som bevist, at de deretter gikk inn på et soverom hvor tiltalte gjennomførte et vaginalt samleie med fornærmede. Det ble ikke brukt prevensjon fra tiltaltes side, men fornærmede har fremholdt at hun brukte ppiller på det aktuelle tidspunkt for å dempe ubehag i forbindelse med menstruasjon. Tiltalte hadde for øvrig sædavgang.

Flertallet har ved sin bevisvurdering lagt avgjørende vekt på fornærmedes forklaring, så vel til politiet som den hun har gitt i retten. Forklaringen har vært konsistent over tid, og forklaringen er også gjentatt til lege/behandlingspersonell etter at saken kom til politiets kunnskap. Hennes forklaring understøttes også i noen grad av smskontakt som hun hadde med tiltalte 25.04.2008. Flertallet finner det tilstrekkelig å vise til smskontakten i tidsrommet kl. 07:50:39 – 10:48:12. Hvorvidt samleiet tiltalevedtaket omtaler skjedde denne dagen er ikke avgjørende i denne sammenheng. Flertallets syn er at smskontakten underbygger fornærmedes forklaring. Samtidig viser kontakten at forholdet mellom tiltalte og fornærmede hadde en klar seksualisert form. Tiltaltes forklaring har på den annen side fremstått som meget forbeholden på dette punkt.

Ved sin bevisvurdering legger flertallet videre vekt på bevisverdien av de øvrige forhold tiltalte ved tingrettens dom er kjent skyldig i. Flere av disse forholdene er erkjent av tiltalte. Forholdene, som riktignok ikke gjelder konkrete tilfeller av seksuell omgang eller seksuell handling, viser uansett en adferd som har en klar seksualisert form. Tiltaltes fremferd overfor de fornærmede, samlet vurdert, svekker derved klart tiltaltes egen forklaring om at han selv har og har hatt store vansker med å etablere kontakt med personer av det annet kjønn.
Forsvarer har med styrke fremholdt at tiden tiltalte og fornærmede var i kjellerleiligheten umuliggjør at det kan ha vært gjennomført et samleie, slik fornærmede har fremholdt.

Lagmannsrettens flertall er ikke enig i dette.

Hvor lang tid tiltalte og fornærmede oppholdt seg i leiligheten er ikke eksakt avklart gjennom bevisførselen, og tidsanslaget her hersker det usikkerhet omkring. Denne usikkerheten rokker heller ikke med de sentrale sider i fornærmedes forklaring, nemlig at det fant sted et samleie. Det har ellers ingen betydning hvorvidt dette samleie var frivillig eller ikke. Fornærmede var på det aktuelle tidspunkt innpå 16 år, men ansvaret for at dette kunne skje ligger klart nok på tiltalte som var innpå 48 år gammel.

Tiltalte blir etter dette å domfelle for en forsettlig overtredelse av straffeloven § 196, første ledd. Det skal legges til at tiltalte var helt på det rene med fornærmedes alder. Denne kjente han gjennom den kontakt han hadde hatt med henne, herunder at han regelmessig hentet og brakte henne til den skole hvor hun var elev.

Lagmannsrettens mindretall finner for sin del det ikke sikkert at tiltalte har hatt samleie med fornærmede, eller i det minste at det foreligger rimelig tvil om så er tilfellet. Mindretallet ser det derfor slik at tiltalte skal frifinnes etter tiltalevedtakets post I.

Mindretallet ser det derfor slik at også oppreisningsbeløpet må settes ned forholdsmessig.

Straffutmåling

Lagmannsretten går dernest over til reaksjonsspørsmålets avgjørelse, og ser først på den konkrete straffutmåling.
Fra tingrettens utmålingsbetraktninger gjengis følgende, som lagmannsrettens flertall i det vesentlige kan slutte seg til:

«Tiltalte har forklart om den belastningen saken har vært for ham, samt de problemene tiltalte hadde før sakene oppstod. I denne sammenhengen får det mindre betydning.
Det avgjørende er at tiltalte over tid har brukt mye tid og krefter på å komme i kontakt med unge jenter for å utnytte dem til å ha seksualiserte samtaler med ham, sende bilder av seg selv, onanere for dem, forledet dem til å sende bilder av seg selv nakne og hvor flere av bildene har vært til dels svær nære bilder av både jentenes og eget kjønnsorgan. De fleste av jentene har vær svært sårbare da de ble utsatt for overgrepet fra tiltalte og til dels har tiltalte nettopp benyttet seg av den kontakt han fikk med dem til å utnytte dem. Tiltalte har ved å gi flere av jentene «gaver», som kontantkort, sigaretter og Nettby max, satt de fornærmede i en enda vanskeligere situasjon til å motstå å gi «gjenytelser» i form av nakenbilder og fortsatt kontakt. Videre har tiltalte over tid vist en iherdighet og fast forbrytersk forsett med å utnytte unge jenter. I forhold til post I er det alvorlig at det er gjennomført vaginalt samleie med sædavgang. Saken har særlig vært en stor belastning for fornærmede i tiltalens post I, II b, II f og III d. Den store aldersforskjellen mellom ham og jentene har for flere av jentene vært en ekstra belastning. I tillegg kommer farene for senvirkninger for jentene som man vet ofte oppstår. For øvrig viser retten til ovenstående om selve overtredelsene og betraktningene nedenfor rundt erstatningskravene. For flere av de fornærmede er det en tilleggsbelastning å vite at tiltalte har lagret nakenbilder av dem og uten at de har kontroll over hvordan de er brukt og eventuelt spredd.
I tillegg kommer det at tiltalte har vært i besittelse av et ikke ubetydelig omfang av bilder som seksualiserer barn under 18 år.

Retten bemerker at for alle forhold utenom tiltalens post V e kommer straffeloven § 62 første ledd til anvendelse, men det for nevnte bestemmelse isolert ville vært anvendt bøtestraff og straffeloven § 63 annet ledd kommer til anvendelse.

Retten skal bemerke at det har gått tid siden forholdene fant sted. Det vil likevel ikke ha betydning ved straffeutmålingen. Tiltalte har utnyttet unge jenter på en slik måte at det har vært en stor belastning og svært pinlig for dem. Det er da svært vanskelig for dem å anmelde forholdene selv. Ingen av de fornærmede har gjort det i denne saken og sakene oppklares gjennom beslag hos tiltalte. Det tar deretter tid å gjennomgå materialet og finne frem til alle aktuelle fornærmede.

Tiltalte har erkjent en del forhold, men domfelles for langt flere alvorlige forhold. Tilståelsen har da også vært hvor bevisene er overveldende mot ham. Tilståelsen får derfor noe betydning etter straffeloven § 59 annet ledd, men mer begrenset enn om han hadde erkjent alt og ikke prøvd å legge skylden over på at jentene var aktive og pågående.
Straffen finnes passende å settes til fengsel i 1 år og 6 måneder.

For egen del finner lagmannsretten at det ikke kan legges særskilt vekt på den mediaomtale som saken fikk i sin tid i lokalpressen, eller at politiet i 2010 gikk til pågripelse av tiltalte på tiltaltes arbeidsplass. Dette var en situasjon som tiltalte hadde satt seg i selv, og som ikke kan telle med ved den konkrete utmåling. Lagmannsretten ser imidlertid at saken også har vært en belastning for tiltalte og hans familie. De allmennpreventive hensyn er likevel så tungtveiende i saker av denne karakter at individuelle utmålingsmomenter nødvendigvis må tre i bakgrunn ved reaksjonsfastsettelsen.

Lagmannsretten finner ved sin straffutmåling særlig å vektlegge at tiltaltes handlemåte fremstår som meget planmessig. Dertil kommer det klart skjerpende moment at han synes bevisst å ha søkt kontakt med svakerestilt ungdom, og utnyttelsespreget kommer derfor meget klart frem. I forhold til den fornærmede som denne saken først og fremst gjelder, er tiltaltes handlemåte også et klart tillitsbrudd. Fornærmede har fremholdt at hun, midt egne problemer, søkte til tiltalte fordi hun følte tillit til ham. Denne tilliten utnyttet tiltalte, slik retten ser det, grovt.
Ved straffutmålingen legges det på den annen side en viss vekt på tidsforløpet i saken, men ikke i et slikt omfang som forsvarer har fremholdt. Vel er det saksforhold som gjelder fornærmede blitt over 4 år gammelt, men tiltalte har holdt sin virksomhet gående mye lengre enn det. Det vises til tiltalevedtakets post V e) som fant sted i januar 2010. At det deretter tok en del tid med å få analysert materialet som lå på tiltaltes pc, må påregnes. Tingrettens dom forelå i september 2011, etter at tiltalevedtaket var utferdiget primo mai samme år.

Straffen utmåles som påstått av møtende aktor til fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorfra går varetekt i 6 dager.
Ved utmålingen kommer straffeloven § 62 første ledd og § 63 annet ledd til anvendelse, og om dette vises til tingrettens dom. For øvrig får straffeprosessloven § 348 første ledd anvendelse, slik at det utmåles fellesstraff med de forhold som tiltalte rettskraftig er kjent skyldig i ved tingrettens dom.

Sivile krav

Bistandsadvokaten har fremsatt et oppreisningskrav begrenset oppad til 130 000 kroner med hjemmel i skadeserstatningsloven § 3-5 jf. § 3-3.

Relatert til fornærmede i denne saken har tingretten lagt følgende til grunn:
«Retten skal bemerke at tiltalte økonomi er dårlig, men i saker som dette vil det få begrenset betydning.
B har nedlagt påstand om oppreisningskrav etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 130.000, jfr. tiltalens post I, II a og III a og skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b. Generelt vet man at slike overgrep kan føre til senvirkninger. Fornærmede hadde problemer før saken, både saken i sin tid og at det ble «rippet» opp i saken i ettertid, og hun sliter med redsel for en del situasjoner. Retten viser til fremlagt dokumentasjon i journal fra behandler. Retten finner at oppreisningssummen passen kan settes til kr 100.000.»
Lagmannsrettens flertall kan slutte seg til tingrettens avgjørelsesgrunner i hovedtrekk, og skal for egen del bemerke at det ved utmålingen nok må ses noe hen til at fornærmedes livssituasjon også var vanskelig før hun traff tiltalte. Fornærmede har fortalt om rusproblemer siden ungdomsskolen, og at hun i en kortere periode også har vært anbrakt i institusjon under det offentlige (Øvsttunsenteret) på grunn av rusvansker og atferdsproblemer.
Poenget i nærværende sak er imidlertid at tiltaltes handlinger nok i noen grad kan sies å ha forsterket de problemer som fornærmede tidligere hadde. I et slikt lys finner flertallet tingrettens utmåling rimelig.

Sakskostnader
Påstand om idømmelse av ansvar for sakens kostnader er ikke nedlagt, og idømmes etter omstendighetene heller ikke.
Lagmannsrettens dom er avsagt med slik dissens som fremgår foran.

Domsslutning:

1.
A, født 0.0.1960, dømmes for forbrytelse mot straffeloven § 196, første ledd, samt de forhold som han rettskraftig er kjent skyldig i ved Nordhordland tingretts dom av 27.09.2011, alt sammenholdt med straffeloven § 62, første ledd og § 63, annet ledd og straffeprosessloven § 348 første ledd, til en straff av fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder, hvorfra går 6 -seks- dager for utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60.

2.
Innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne dom tilpliktes han å betale oppreisning til B med 100.000 -kroneretthundretusenkroner-.