LB-2012-192905

En mann ble dømt for å ha forledet ett barnebarn til å utvise seksuelt krenkende adferd foran webkamera sammen med en venninne. I tillegg ble han funnet skyldig i å planmessig ha gjort seg kjent med 122 bilder som fremstilte seksuelle overgrep mot barn mv. Frifinnelse for andre forhold, herunder forsøk på å forlede et annet barnebarn til å beføle seg selv foran webkamera.

Straffen ble satt til 120 dager fengsel, hvorav 30 dager betinget fengsel. Begge barnebarna fikk kr 50 000 i oppreisning. Det stilles mindre strenge beviskrav for de sivile kravene enn for avgjørelsen av straffekravet.

Les mer om hvordan og når man bør anmelde nettovergrep, hvorvidt man har krav på bistandsadvokat og mulighetene for oppreisningserstatning fra gjerningspersonen og Kontoret for voldsoffererstatning i de øvrige artiklene på nettovergrep.no.

Borgarting lagmannsrett – LB-2012-192905
Oslo statsadvokatembeter har ved tiltalebeslutning 10. mai 2012 satt A, født 0.0.1952 under tiltale for overtredelse av:
Straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år
Grunnlag:
Ved minst tre anledinger i perioden 2004 og 2005 i —veien 00 i X, strøk han sin datter B, født 0.0.1994, i skrittet, samt førte en finger inn i hennes skjede.
Straffeloven § 197
for å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i post I, forholdt han seg slik som der beskrevet overfor sin datter B.
Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201. Handlingen ansees som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på at handlingen er misbruk av slektskapsforhold
Grunnlag:
Ved en anledning i 2007 i —veien 00 i X eller på annet sted, forledet han sitt barnebarn C, født 0.0.1993, til å beføle venninnen D på brystene samt til å la seg beføle på brystene av D foran web-kamera. Videre fikk han C til å kle av seg deler av klærne og gjøre strippbevegelser sammen D.
Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd, jf. strl §49
for under særdeles skjerpende omstendigheter å ha forsøkt å forlede barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201. Handlingen ansees som utført under særdeles skjerpende omstendigheter idet det særlig er lagt vekt på hvor lang tid forholdet har pågått og at handlingen er misbruk av slektskapsforhold
Grunnlag:
Ved flere anledinger i perioden 2004 til 20071 i —veien 00 i X eller på annet sted, forsøkte han å forlede sitt barnebarn E, født 0.0.1991, til å kle av seg foran web-kamera og vise brystene og kjønnsorganet. Han lyktes ikke i sitt forehavende da E nektet å gjøre det.
1
Rettet av møtende aktor 17.10.2013.
Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for å ha anskaffet, vært i besittelse av eller planmessig ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn
Grunnlag:
I perioden 28. juli 2011 til 10. august 2011 i —veien 36 i X, ved gjentatt eller omfattende eller planmessig internettaktivitet, satt han seg i besittelse av2 122 bilder av seksuelle overgrep mot barn og bilder som seksualiserer barn lagret på sin pc.»
2
Rettet av møtende aktor 18.10.2013.
Follo tingrett avsa 26. oktober 2012 dom med slik domsslutning:
1.
A, født 0.0.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 197, straffeloven § 200 annet ledd første punktum jf. tredje ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf. tredje ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf. tredje ledd jf. strl. § 49 og staffeloven § 204a første ledd bokstav a sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd til en straff av fengsel i 2 -to- år. Til fradrag i straffen går 1 -en- dag for utholdt varetekt.
2.
A dømmes i medhold av straffeloven § 35 annet ledd til å tåle inndragning av en Acer bærbar datamaskin.
3.
A betaler til
a)
B i erstatning kr 57 840 -femtisjutusenåttehundreogførti-
b)
B i oppreisning kr 75 000 -syttifemtusen-
c)
C i oppreisning kr 50 000 -femtitusen-
d)
E i oppreisning kr 50 000 -femtitusen-
alt med tillegg av rente etter forsinkelsesrentelovens bestemmelser fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelse.
4.
A betaler i saksomkostninger kr 5 000 -femtusen-.
A har erklært anke over Follo tingretts dom av 26. oktober 2012. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen, straffutmålingen, inndragningen og erstatningsavgjørelsen.
Ankeforhandling er holdt over seks rettsdager i perioden 15. – 23. oktober 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Tiltalte og 20 vitner har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven § 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt fem hovedspørsmål. Spørsmålene lød:
Spørsmål 1 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i perioden 2004 til 2005 i —veien 00 i X, beveget han hånden gjentatte ganger i skrittet til sin datter B, født 0.0.1994 og/eller førte en finger inn i hennes skjede.
Spørsmål 2 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha hatt seksuell omgang med slektning i nedstigende linje?
Grunnlag:
Til tid og på sted som nevnt i spørsmål 1, forholdt han seg slik som der beskrevet overfor sin datter B.
Spørsmål 3 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor ham?
Grunnlag:
Ved en anledning i 2007 i —veien 00 i X eller på annet sted, forledet han sitt barnebarn C, født 0.0.1993, til foran webkamera å beføle venninnen D på brystene, og/eller til å la seg beføle på brystene av D, og/eller fikk han C til å kle av seg deler av klærne og gjøre strippebevegelser sammen med D.
Spørsmål 4 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha forsøkt å forlede barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor ham?
Grunnlag:
Ved en eller flere anledninger i perioden 2004 til 2007 i —veien 00 i X eller på annet sted, forsøkte han å forlede sitt barnebarn E, født 0.0.1991, til å kle av seg foran webkamera og vise brystene og/eller kjønnsorganet. Han lyktes ikke i sitt forehavende da E nektet å gjøre det.
Spørsmål 5 – hovedspørsmål
(For å svare ja på dette spørsmål kreves flere enn 6 stemmer.)
Er tiltalte A skyldig i å ha anskaffet, vært i besittelse av eller planmessig ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn?
Grunnlag:
I perioden 28. juli 2011 til 10. august 2011 i —veien 36 i X, gjorde han planmessig ved gjentatte eller omfattende søk på internett seg kjent med en rekke bilder av seksuelle overgrep mot barn og/eller bilder som seksualiserer barn.
Spørsmålene 1, 2 og 4 ble besvart med nei, spørsmål 3 og 5 ble besvart med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven § 40 første ledd.
Aktor nedla slik påstand:
1.
A, født 0.0.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf tredje ledd og § 204a første ledd bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 62 til en straff av fengsel i fem måneder.
Til fradrag i straffen går 1 dag for utholdt varetekt.
2.
A dømmes til å tåle inndragning av en Acer pc.
3.
A dømmes til å betale saksomkostninger fastsatt etter rettens skjønn.
Bistandsadvokaten til B nedla slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 150 000, samt erstatning for lidt og fremtidig tap oppad begrenset til kr 16 000.
Bistandsadvokaten til C og E nedla slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C og E fastsatt etter rettens skjønn, oppad begrenset til kr 75 000, for hver av dem.
Forsvarer nedla slik påstand:
Tiltalte frifinnes for erstatningskravene og anses for øvrig på mildeste måte.
Lagmannsretten bemerker:
På grunnlag av lagrettens kjennelse og bevisførselen under ankeforhandlingen finner lagmannsretten følgende saksforhold bevist ut over enhver rimelig tvil:
Tiltalte, A, har flere barn, herunder sønnen F og datteren B, født 0.0.1994. F har to døtre, C, født 0.0.1993 og E, født 0.0.1991.
A hadde opp gjennom årene jevnlig kontakt med sønnen F og hans familie gjennom sporadisk feriebesøk, pr. telefon og etter hvert på internett. Senest fra 2003 var tiltalte i kontakt med barnebarna på internett, etter hvert blant annet på nettsamfunnet Nettby og på MSN. Han brukte her blant annet profilen «— 37» – på tross av at han på dette tidspunktet var over 50 år. Både tiltalte og barnebarna hadde ofte slått på webkamera når de var i kontakt.
Tiltalte var etter hvert på tilsvarende måte også i kontakt med venninner av C i Y på internett. I sin kontakt med ungjentene kommenterte tiltalte ikke sjelden utseendet deres og kom i en del tilfeller også med seksuelt pregete hentydninger. Overfor enkelte fremsatte han ønske om at de sendte bilder av brystene eller kjønnsorganet sitt, at de kledde av seg foran webkameraet mens han så på e.l. Jentene responderte på ulike måter på dette. Også kontakten med C hadde ofte et seksualisert preg fra tiltaltes side. Gjentatte ganger tilbød tiltalte henne penger for å sende ham bilder av brystene og kjønnsorganet. Andre ganger truet han med at dersom hun ikke viste seg frem, ville han fortelle foreldrene hennes at hun brukte alkohol mv.
Ved en anledning i 2007 hadde tiltalte kontakt på internett med C mens hun var hos en venninne, D. Tiltalte oppfordret da gjentatte ganger jentene til å beføle hverandre på brystene og kle av seg mens de sto foran webkameraet. De skulle få penger dersom de gjorde dette mens han så på. C var på dette tidspunktet ca. 14 år. Jentene lot seg på denne bakgrunn etter hvert overtale og utførte bevegelser foran kameraet. Det fremsto som om de gjensidig befølte hverandres bryster utenpå klærne. Tiltalte oppfordret dem i tillegg til å strippe foran webkameraet. Etter overtalelser og løfte om penger valgte jentene å ta på seg ekstra klær. De utførte deretter «strippebevegelser» foran kameraet mens de tok av seg flere klesplagg. På bakgrunn av forklaringen til C legger lagmannsretten til grunn at de stanset da de sto igjen i singlett og tights. Tiltalte ble sur for at de ikke kledde seg nakne, men sendte dem likevel penger i etterkant.
Tiltalte er på denne bakgrunn funnet skyldig i forsettlig å ha forledet C til å utvise seksuelt krenkende atferd mens de hadde samtidig kontakt over internett ved bruk av webkamera. På bakgrunn av situasjonen, slektskapet og barnebarnets unge alder må C for øvrig ved dette også anses å ha blitt forledet til uanstendig atferd i nærvær av tiltalte, jf. strl. § 200 annet ledd, jf. tredje ledd, jf. § 201.
Ved ransaking av tiltaltes bolig ved pågripelsen 10. august 2011 ble det tatt beslag i en PC som tiltalte hadde benyttet. Ved teknisk gjennomgang ble det blant annet funnet ca. 400 fotografier som var midlertidig lagret av operativsystemet. Bildene stammet fra internettsider som tiltalte hadde vært innom i løpet av de siste fjorten dagene. Av disse fotografiene inneholder 122 fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (barnepornografi).
På bakgrunn av antall bilder med åpenbar karakter av barnepornografi som er blitt midlertidig lagret i løpet av en begrenset tidsperiode, funn av såkalte «bokmerker» som tiltalte selv hadde lagret og som inneholder betegnelsen «young porn tubes» og «teen porn movies» mv. finner retten det åpenbart at fotografiene er kommet på tiltaltes PC som resultat av at han planmessig har gjort seg kjent med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn og fremstillinger som seksualiserer barn. Ved vurderingen er også sett hen til flere vitneforklaringer om seksuelt pregede henvendelser fra tiltalte til yngre jenter. Den midlertidige lagringen av de 122 fotografiene dreier seg følgelig ikke om uforvarende treff under søking etter annen type materiale. Tiltalte er på denne bakgrunn funnet skyldig i forsettlig overtredelse av strl. § 204 første ledd bokstav a.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten vekt på at overtredelsen av strl. § 200 annet ledd annet punktum, jf. § 201 gjelder én enkelt hendelse, og at C ikke lot seg forlede til å kle seg naken foran webkameraet.
Overtredelsen anses begått under særdeles skjerpende omstendigheter, jf. strl. § 200 tredje ledd. Ved denne vurderingen legger lagmannsretten særlig lagt vekt på at tiltaltes handling er misbruk av slektskapsforhold. Det dreier seg om et grovt brudd på den tilliten som C hadde overfor sin bestefar. Videre legges vekt på at tiltalte i forkant over tid hadde manipulert barnebarnet til å foreta slik krenkende atferd. Dels lokket han med penger, dels truet han med å fortelle foreldrene at hun hadde prøvd alkohol, og at hun presset ham for penger. Bakgrunnen var at han også forut for «strippeepisoden» i hemmelighet ved flere anledninger hadde sendt henne kontantkort mv. Ved å kreve at hun ikke fortalte noe til sine foreldre om den seksuelt pregete kontakten og de økonomiske ytelsene, opplevde hun også en lojalitetskonflikt.
Belastningen ble ytterligere forsterket ved at tiltalte involverte flere av Cs venninner i lokalmiljøet, herunder særlig ved at han lokket henne til å ha seksuelt preget kontakt med D foran webkameraet. Det vises i denne forbindelse også til at D i sin vitneforklaring beskrev denne hendelsen på en måte som samsvarer med forklaringen til C. D forklarte også om liknende henvendelser som hun hadde fått fra tiltalte. Da den seksuelt krenkende handlingen ble formidlet til tiltalte via webkamera, oppsto også risiko for at bildene av fornærmede kunne bli spredt videre.
For så vidt gjelder overtredelsen av strl. § 204 første ledd bokstav a legger lagmannsretten vekt på at det dreier seg om et relativt stort antall bilder. Mange av bildene viser grove seksuelle handlinger, herunder barn som er utsatt for ulike former for samleie, i første rekke med voksne menn. Flere av bildene fremstår ikke bare som krenkende, men også smertefulle for de involverte jentene. Bildene gjelder i stor utstrekning overgrep mot helt unge jenter. Enkelte av barna som poserer lettkledd eller nakne fremstår å være i tidlig skolealder. Alle bildene viser barn som fremstår å være under ca. 15 år.
Allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende med tyngde ved seksuallovbrudd overfor barn. Slike overgrep kan etter omstendighetene føre til søvnproblemer, spiseforstyrrelser, depresjon, angst, konsentrasjonsvansker, skyldfølelse, tilbaketrekning mv. På bakgrunn av det nære slektskapsforholdet mv. anses overtredelsen av strl. § 200 annet ledd annet punktum, jf. § 201 som nevnt å være begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Tillitsbrudd fra nær slektning er egnet til å forsterke skadevirkningene.
C har i ung alder opplevd tillitsbrudd fra nær slektning, lojalitetskonflikt, frykt for negative reaksjoner fra foreldre og venninner og skyldfølelse som følge av tiltaltes lovbrudd. I tillegg har hun opplevd frykt for tiltalte. Dette har hatt negative følger for hennes fysiske og psykiske helse.
Allmennpreventive hensyn tilsier streng reaksjon også ved befatning med barnepornografi. Et sentralt formål som ligger til grunn for strl. § 204 første ledd bokstav a er å hindre seksuelle overgrep mot barn ved å ramme etterspørselen etter slike fremstillinger, jf. Ot.prp.nr.37 (2004-2005) pkt. 4.6. Også befatning med barnepornografi som skjer uten betaling er med og fremmer misbruk av barn i kommersiell øyemed, jf. Rt-2007-422 avsnitt 11 og 14. Straffenivået for seksuallovbrudd er blitt skjerpet i de senere år gjennom lovgivning og rettspraksis, jf. blant annet Prop. 97 L (2009-2010) side 8 og Rt-2013-950 avsnitt 35. Tiltaltes overtredelse av strl. § 204 første ledd bokstav a fant sted etter at de generelle endringene i straffenivået for seksuallovbrudd i straffeloven 1902 ved lov av 25. juni 2010 nr. 46 trådte i kraft.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten funnet veiledning blant annet i Rt-2007-422, men anser handlingene i saken her noe mer alvorlige. Dertil må den nevnte skjerpelsen av straffenivået tillegges vekt, men bare for så vidt gjelder overtredelsen av strl. § 204 første ledd bokstav a som fant sted etter straffskjerpelsen ved lov 25. juni 2010 nr. 46.
I formildende retning må det legges vekt på at saken er blitt gammel. Det er nå gått tre år siden anmeldelsen fant sted. Dette tidsforløpet kan ikke legges tiltalte til last. For alle involverte har det vært en tilleggsbelastning at saken etter oppstart av behandlingen i lagmannsretten i mai 2013 måtte utsettes og berammes på nytt. Årsaken var at lagretten ikke lenger var lovlig besatt etter at et lagrettemedlem fikk gyldig forfall og at deretter et annet lagrettemedlem unnlot å møte etter at behandlingen hadde vart i to dager. Tidsforløpet fra lovbruddet i 2007 frem til anmeldelsen høsten 2010 er derimot en typisk følge av krenkelser overfor barn og anses ikke som formildende omstendighet.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at straffen settes til fengsel i 120 dager, hvorav 30 dager gjøres betinget med en prøvetid på to år, jf. strl. §§ 52 – 54. Til fradrag i straffen kommer én dag for utholdt varetektsopphold. Straffeloven § 62 er gitt anvendelse.
PC’en der de barnepornografiske bildene var midlertidig lagret ble beslaglagt og er nå begjært inndratt av påtalemyndigheten. Etter strl. § 35 annet ledd, jf. første ledd kan «ting som har vært brukt» ved en straffbar handling inndras såframt «det finnes påkrevd av hensyn til formålet med den bestemmelse som setter straff for handlingen». Tiltalte brukte PC’en til planmessig å gjøre seg kjent med fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn mv. Ved den skjønnsmessige avveiningen av om inndragning bør finne sted skal det foretas en avveining mellom hensynet til effektiv håndhevelse av straffebestemmelsen om forbud mot barnepornografi og rimeligheten av et slikt inngrep overfor tiltalte. PC’en var middelet tiltalte benyttet for å begå den straffbare handlingen. Lagmannsretten finner det klart at inndragning bør finne sted.
Alle tre som har hatt status som fornærmede etter tiltalen har reist krav om oppreisningserstatning:
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt har «tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3» pålegges å betale fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikkeøkonomisk art. Det heter videre i skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd annet punktum:
Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven § 195, § 196 og § 200 tredje ledd, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.
Spørsmålet om fornærmede skal tilkjennes oppreisning, og størrelsen av en eventuell oppreisning avgjøres ved en bred skjønnsmessig vurdering. Sentrale momenter er handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen samt arten og omfang av de skadevirkninger som fornærmede er påført, jf. blant annet Rt-2011-100 avsnitt 21 flg.
Tiltalte er funnet skyldig i forsettlig overtredelse av strl. § 200 annet ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jf. § 201 overfor C. Når det gjelder selv lovbruddet mv., vises til lagmannsrettens redegjørelse under behandlingen av avgjørelsen om straff ovenfor. Selv om det straffbare forholdet skjedde ved én anledning, må det ses hen til at den krenkende atferden skjedde etter overtalelser fra tiltalte over tid. Belastningen ble ytterligere forsterket ved at han krevde at hun holdt innholdet av kontakten mellom dem hemmelig, og at hun utviklet frykt for tiltalte. Lagmannsretten finner at tiltaltes lovbrudd er den sentrale årsaken til at C har utviklet søvn-, spise- og konsentrasjonsproblemer, og at hun i perioder har vært preget av angst og depresjon. Det vises til hennes forklaring og forklaringen fra fastlegen, Andreas Holund. En mulig særlig sårbarhet som følge av hennes tidligere helseproblemer, herunder ADHD-problematikk, kan etter omstendighetene ikke frita tiltalte for plikt til å betale oppreisningserstatning.
Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at oppreisningen til C passende kan settes til kr 50 000. Ved vurderingen er blant annet sett hen til Rt-2006-743.
Etter lagrettens kjennelse er A frifunnet for straff for post I, II og IV, dvs. de postene i tiltalen som gjelder B og E. Kjennelsen innebærer at straffskyld ikke er funnet bevist. Ut fra dette er A å anse som uskyldig, jf. EMK artikkel 6 nr. 2.
Det gjelder et annet beviskrav ved spørsmål om erstatningsansvar enn for ileggelse av straff. Det er tilstrekkelig for å idømme erstatningsansvar at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at skadevolder har begått en handling som gir grunnlag for å tilkjenne oppreisning. Utgangspunktet for vurderingen er således et annet enn det som gjelder ved spørsmål om straffansvar. Uskyldspresumsjonen i EMK artikkel 6 nr. 2 setter skranker for hva som kan begrunne erstatningsansvar. Domsgrunnene i erstatningsspørsmålet må ikke rokke ved frifinnelsen eller skape tvil om riktigheten av den, jf. Rt-2009-1456 avsnitt 28 med videre henvisning til EMDs dom 15. mai 2008 i saken Orr mot Norge [EMD-2004-31283]. Videre vises til Rt-2008-1292 og Rt-2013-22.
Etter en samlet vurdering av bevisene i saken finner lagmannsretten at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A i perioden fra 2004 til 2007 ved minst ti anledninger forsøkte å forlede E til å kle av seg på overkroppen foran webkameraet og vise ham brystene sine. For å oppnå dette lokket han med penger og kontantkort. Videre truet A med å si til foreldrene hennes at hun brukte alkohol, og at hun presset ham for penger. Hun skjønte at det han ba om var galt og avslo alltid å vise seg frem for ham. Ved bevisvurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på forklaringen til E. As handlemåte overfor henne har videre likhetstrekk med det andre unge jenter i Yområdet forklarte at de hadde opplevd under kontakt med A over internett.
Lagmannsretten finner videre at As handlemåte er den sentrale årsaken til at E har utviklet en alvorlig angstlidelse, depresjon samt søvn- og konsentrasjonsproblemer. Det vises til hennes forklaring og forklaringen fra fastlegen, Leif Gunnar Olaisen. Han viste til at symptomene overensstemmer med det man ofte finner ved PTSD-lidelser. Skadevirkningene hadde etter hans oppfatning sammenheng med at det var hennes bestefar som hadde presset henne til å vise frem brystene.
Vilkårene for å tilkjenne oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5, jf. § 3-3 er etter dette til stede. Det er uten avgjørende betydning at det dreier seg om en forsøkshandling, jf. Rt-2011-247 avsnitt 33.
Etter en helhetsvurdering er lagmannsretten kommet til at oppreisningen til E passende kan settes til kr 50 000. Selv om det dreier seg om forsøk på å forlede et barn til å utføre seksuelt krenkende atferd, har lagmannsretten på den annen side funnet klar sannsynlighetsovervekt for at A gjorde gjentatte forsøk over en lengre tidsperiode. Belastningen og skadevirkningene må ses i lys av dette.
Som følge av konflikt med moren til  B, hadde A ikke samvær med datteren før i 2004; dvs. da hun var fylt 10 år. I en periode hadde han i utgangspunktet ukentlige samvær. A hentet datteren etter skoletid. Hun var som regel hjemme hos ham frem til ca. kl. 17. A kjørte henne da til håndballtrening. Til sammen ble det gjennomført drøyt 10 slike samvær i skoleåret 2004 – 2005. Under samværene hadde de gjerne et felles måltid, så sammen på TV mv. Ved et par anledninger ble det også gjennomført helgesamvær med én overnatting. As samboer var ofte i huset mens samværene fant sted, da hun normalt jobbet på natten.
Etter en samlet vurdering av bevisene i saken finner lagmannsretten at det er klar sannsynlighetsovervekt for at A ved tre anledninger i forbindelse med samvær satte seg ved siden av B i sofaen, førte hånden sin inn under buksen og trusen hennes og strøk henne i skrittet. Han utførte deretter bevegelser mot kjønnsorganet hennes i mer enn fem minutter. Ved en av disse anledningene stakk han en finger inn i skjeden hennes og gjorde flere bevegelser ut og inn. Det dreier seg åpenbart om bevisste handlinger med seksuelt formål. B mislikte sterkt disse handlingene fra A, men forsto ikke alvoret og valgte å late som om det ikke skjedde noe unormalt. B var på dette tidspunktet 10 – 11 år. Hun fortalte ikke moren om As handlemåte i etterkant av samværene. Ved bevisvurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på fornærmedes forklaring om hendelsene, som hun har fastholdt siden anmeldelsen i 2010, og de helseplagene som er påvist, og som typisk kan være forårsaket av seksuelle krenkelser.
B har i de senere år vært plaget av blant annet konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer, sterke følelsesmessige svingninger, redsel, skamfølelse, relasjonsproblemer, ulike former for spiseforstyrrelse og redsel for sin far. Videre har hun i enkelte perioder hatt selvmordstanker. B har gått til behandling for sine helseproblemer – først hos privatpraktiserende psykoterapeut, nå ved Follo DPS. Foreløpig diagnose er PTSD. Lagmannsretten finner videre at As handlemåte er den sentrale årsaken til helseproblemene. Det vises særlig til vitneforklaringen fra psykoterapeut Lise Skage.
De aktuelle handlingene fra A, som er funnet bevist etter sivilrettslige regler, innebar alvorlige krenkelser, skjedde over tid og var særlig belastende da det dreier seg om misbruk av slektskapsforhold.
Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten at oppreisningserstatningen passende bør settes til kr 75 000. Ved vurderingen er blant annet sett hen til Rt-2008-1383 og Borgarting lagmannsretts dom 5. mars 2012 i sak LB-2011-149371.
Lagmannsretten finner videre at skadevolder også må dekket økonomisk tap som følge av behov for behandling som følge av krenkelsene. A dømmes etter dette til å betale kr 7 840 i lidt tap i forbindelse med behandling hos psykoterapeut Lise Skage og kr 8 160 i fremtidig tap for egenandeler ved behandling ved Follo DPS eller tilsvarende behandlingssted.
Avgjørelsen av de sivile kravene fra E og B er basert på mindre strenge krav til bevis enn for avgjørelsen av straffekravet. Avgjørelsen av disse sivile kravene rokker dermed ikke ved riktigheten av frifinnelsen for straffekravet etter post I, II og IV i tiltalebeslutningen.
Da anken har ført til endring til gunst for tiltalte, oppstår ikke spørsmål om å idømme saksomkostninger, jf. strpl. § 436 annet ledd første punktum.
Dommen er enstemmig. Bare fagdommerne har deltatt ved behandlingen av kravene om erstatning.
Domsslutning:
1.
A, født 0.0.1952, frifinnes for overtredelse av straffeloven § 195 første ledd første straffalternativ, straffeloven § 197 og straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf. tredje ledd, jf. § 49.
2.
A, født 0.0.1952, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum, jf. tredje ledd og straffeloven § 204a første ledd bokstav a, sammenholdt med straffeloven § 62, til en straff av fengsel i 120 – etthundreogtjue – dager. Fullbyrdelsen av 30 – tretti – dager av fengselsstraffen utstår med en prøvetid på 2 – to – år, jf. straffeloven §§ 52 – 54.
Til fradrag i straffen går 1 – en – dag for utholdt varetektsarrest
3.
I medhold av straffeloven § 35 første ledd, jf. annet ledd dømmes A til å tåle inndragning av en Acer PC.
4.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til B med 75.000 – syttifemtusen – kroner og erstatning for lidt og fremtidig tap med 16.000 – sekstentusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
5.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til C med 50.000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.
6.
A dømmes til å betale oppreisningserstatning til E med 50.000 – femtitusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.