Oppreisning etter nettsex

Agder lagmannsrett – LA-2014-14636

Statsadvokatene i Agder har 23. januar 2013 satt A, født 0.0.1980, under tiltale ved Aust-Agder tingrett for overtredelse av:
I
Straffeloven § 196 første ledd

for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år
Grunnlag:
Ved to anledninger iløpet av våren 2011 i X, fikk han B født 0.0.1996 til å masturbere seg til sædavgang.

II
Straffeloven § 201 bokstav c

for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år
Grunnlag:
I perioden februar til oktober 2011 i X, hadde han gjentatte ganger kontakt med B født 0.0.1996, på nettstedene Chatroulette, MSN og Skype. Samtalene var i vesentlig grad med seksuelt innhold. Han oppfordret henne bl.a. til å ha websex med ham ved at hun viste seg naken i hans påsyn foran webkamera, samtidig som hun tok seg selv på brystene og befølte sitt kjønnsorgan. Han sendte meldinger hvor han bl.a. skrev «sitter her med hard», «digg fitte du har» og ba om nakenbilde av henne som han kunne «komme til».
Tingretten avsa 26. september 2013 dom som etter rettelse 16. desember 2013, har slik domsslutning:
«1.

A, født 0.0.1980, dømmes for overtredelse av
Straffeloven § 196 første ledd,
Straffeloven § 201 bokstav c
til fengsel i 5 – fem – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd.
Fullbyrdelsen av 60 – seksti – dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
Varetekt kommer til fradrag i den ubetingede del av straffen med 2 – to – dager.
2.

A dømmes til, innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse, å betale oppreisningserstatning til B, [adresse], 0000 X med 50 000 – femtitusen – kroner med tillegg av lovens forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer.
3.

Sakskostnader idømmes med 2 500 – totusenfemhundre – kroner.»
Ved rettelsen ble en henvisning til straffeloven § 192 første ledd endret til § 196 første ledd.
Om saksforholdet og siktedes personlige forhold vises til dommen.
Tingrettens avgjørelse om oppreisning til fornærmede er rettskraftig.
Siktede anket dommen. Anken ble av lagmannsretten, i henhold til daværende forsvarers støtteskriv, kun oppfattet å gjelde bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Denne anken ble nektet fremmet ved lagmannsrettens beslutning 27. november 2013.
Siktede ved ny forsvarer anket beslutningen og gjorde gjeldende at siktedes anke til lagmannsretten også gjaldt straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 29. januar 2014 å fremme straffutmålingsanken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Arendal i dag, 30. april 2014. Siktede møtte og ga forklaring. Forsvareren gjorde gjeldende at straffen burde settes ned ved at siktede idømmes samfunnsstraff. Aktor påstod anken forkastet.

Lagmannsrettens vurdering:

Lagmannsretten er kommet til at straffen bør skjerpes til fengsel i syv måneder, hvorav 60 dager gjøres betinget på grunn av tidsforløpet, og bemerker innledningsvis:
Når anken gjelder straffutmålingen, skal retten ikke endre den utmålte straff med mindre den finner at det er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf. straffeprosessloven § 344. Det gjør seg gjeldende motforestillinger mot å skjerpe straffen i en sak hvor straffutmålingen bare er anket av siktede. Lagmannsretten er likevel blitt stående ved at dette er riktig. Straffen er for øvrig i samsvar med aktors påstand i tingretten.
Tingretten har tatt utgangspunkt i at fem måneders fengsel er et riktig utgangspunkt for de lovbrudd siktede er funnet skyldig i. Tingretten fant ikke direkte sammenlignbar rettspraksis, men fant en viss veiledning i Borgarting lagmannsretts dom LB-2012-168695. For lagmannsretten har både aktor og forsvarer gjennomgått Høyesteretts dom i Rt-2010-36. For øvrig er det i juridiske utdrag vist til enkelte lagmannsrettsdommer.
Lagmannsretten finner at de avgjørelser som er påberopt, er av begrenset veiledning ved reaksjonsfastsettelsen i vår sak. Høyesterettsdommen fra 2010 gjelder forhold begått i 2007, før lovendringen i 2010. Det som er uttalt om reaksjonsnivået i dommen avsnitt 26 er ikke representativt for nivået i dag. Det forelå for øvrig en del spesielle omstendigheter av stor vekt i formildende retning som er omtalt i dommens avsnitt 24, uten at lagmannsretten går nærmere inn på dette.

Om lagmannsrettsavgjørelsene det er vist til, bemerker lagmannsretten at de til dels gjelder lovbrudd begått før lovendringen, at de til dels gjelder lite sammenlignbare forhold og at lagmannsretten, som et generelt synspunkt, er av den oppfatning at partene er tilbøyelige til å legge for stor vekt på enkeltstående lagmannsrettsdommer som det nå er enkelt å finne frem til på Lovdata. De kan gi en viss veiledning, spesielt hvis det kan påvises praksis av et visst omfang. Det er i seg selv ønskelig av hensyn til hva som oppleves som rettferdig at «like tilfeller behandles likt». Det er likevel grunn til å understreke at det bare er Høyesteretts praksis som gir retningslinjer av stor vekt ved straffutmålingen.

I tillegg finner lagmannsretten, spesielt i denne saken, at det må legges betydelig vekt på det som er uttalt i forarbeidene til lovendringen 25. juni 2010. Dette synet på betydningen av forarbeidene, har også støtte i Høyesteretts praksis, se blant annet Rt-2013-1746 avsnitt 11, hvoretter normalstraffen for ett tilfelle av samleie med barn i alderen 14 til 16 år etter straffeloven § 196 første ledd er fengsel i seks måneder.
Siktede er i denne saken domfelt for overtredelser av straffeloven § 196 første ledd og av straffeloven § 201 bokstav c. De nærmere omstendigheter ved lovbruddene er utførlig beskrevet i tingrettens dom på side 3 til 11 og gir et godt grunnlag for straffutmålingen.

Kort oppsummert er siktede dømt for å ha forholdt seg som beskrevet i tiltalebeslutningen. Kontakten mellom ham og fornærmede ble etablert på internett i februar 2011, noe før fornærmede fylte 15 år. Selv var siktede 30 år gammel. Forholdet utviklet seg raskt til det som gjerne omtales som «nettsex» og «cam-sex» i alvorlige former. Tingretten uttalte i dommen på side 5:
«Fornærmede har ytterligere forklart, at hun gjennom flere måneder hadde jevnlig kontakt med tiltalte via internett. De benyttet nettstedet Chatroulette, MSM og Skype. Hun har anslått kontakten til 2–3 ganger pr uke. I forbindelse med denne kontakten på internett spurte tiltalte om fornærmede ville vise seg naken samt beføle seg selv i skrittet og på brystene, alt mens dette ble filmet ved bruk av web-kamera. Fornærmede gjorde det hun ble bedt om og tiltalte viste også på samme måte sin penis for henne. Tiltalte uttalte at han ble «hard» og han roste hennes bryster samt uttalte at «hun var deilig» og hadde «en deilig fitte».

Den kontakten som ble etablert på denne måten, ledet til de to tilfellene av seksuell omgang som fant sted våren 2011, kort tid etter at fornærmede hadde fylt 15 år, etter at de hadde avtalt å møtes. Ved disse møtene fikk siktede fornærmede til å masturbere seg til sædavgang. Han spurte henne om hun ville utføre oralsex, men det ville hun ikke.
De to seksuallovbruddene siktede er dømt for, står i nær sammenheng med hverandre. Det dreier seg etter en samlet vurdering om en graverende krenkelse av en 15 år gammel jentes seksuelle integritet. Gjerningsmannen er, bedømt ut fra den CV siktede har fremlagt, en moden og ressurssterk mann som var dobbelt så gammel som henne. Det var intet kjærlighets- eller vennskapsforhold mellom dem. Selv om det ikke er noen holdepunkter for at siktede har utøvet tvang eller press, dreier det seg om en kynisk utnyttelse.

Lagmannsretten kan i det alt vesentlige slutte seg til de generelle synspunkter tingretten har gitt uttrykk for ved straffutmålingen i dommen på side 12 og 13 og tilføyer:
Allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende med styrke ved straffutmålingen for seksuallovbrudd mot barn. Det gjelder ikke minst for lovbrudd av den karakter saken gjelder, og som kan antas å være relativt hyppig forekommende og et økende problem som følger med utviklingen av nye kommunikasjonsformer.
Lagmannsretten finner det klart at det ikke er grunnlag for samfunnsstraff. At soningen av en ubetinget fengselsstraff medfører risiko for at siktede mister jobben, en jobb han nylig har fått etter to års arbeidsledighet og derav følgende økonomiske problemer, er utilstrekkelig.

Lagmannsretten er enig i tingrettens valg av deldom som reaksjonsform. At 60 dager av fengselsstraffen gjøres betinget, innebærer at det er tatt tilstrekkelig hensyn til tidsforløpet i saken. Lagmannsretten viser til det tingretten har uttalt om dette.

Lagmannsretten viser spesielt til det som er uttalt generelt om skjerping av straffen for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år i Prop.97 L (2009-2010) på side 27. Som nevnt der, inneholder ikke bestemmelsen om seksuell omgang med mindreårige noe vilkår om tvang, utnyttelse eller maktmisbruk, og det bør derfor ikke være formildende straffutmålingen at den seksuelle omgangen ikke er oppnådd ved slike midler. Er den det, er dette straffeskjerpende og kan gi grunnlag for å anvende andre straffebestemmelser i konkurrens. I nærværende sak har forholdet preg av utnyttelse og rammes av flere straffebud i konkurrens.

Høyesterett har i samsvar med retningslinjene i forarbeidene fastslått at normalstraffen for overtredelser av straffeloven § 196 første ledd er fengsel i seks måneder, se blant annet begrunnet beslutning i Rt-2013-1746 avsnitt 11. Vår sak gjelder seksuell omgang av mindre grov karakter, men har funnet sted to ganger.

Lagmannsretten vurderer imidlertid også overtredelsen av straffeloven § 201 c som et alvorlig lovbrudd som isolert bør medføre en ubetinget fengselsstraff av noen måneders varighet. Forholdet har etter lagmannsrettens inntrykk et vel så alvorlig preg som i saken i Rt-2013-699. I den dommen ble straffen fastsatt til 120 dager fengsel, riktignok for overtredelser som ble subsumert under andre straffebud.

Lagmannsretten har etter en samlet vurdering, som nevnt innledningsvis, kommet til at fengsel i syv måneder er et riktig utgangspunkt for straffen for de lovbrudd siktede dømmes for.

Saksomkostninger i ankesaken er ikke påstått og idømmes etter omstendighetene ikke.
Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1.
I tingrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 7 – syv – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd.

Fullbyrdelsen av 60 – seksti – dager av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år.
Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 2 – to – dager for varetekt.
2.
Saksomkostninger idømmes ikke.