LA-2014-14636
En mann ble dømt for å ha hatt seksuelt preget kommunikasjon over internett med en 14 år gammel jente over en periode på ca. 9 måneder. Han oppfordret henne bl.a. til å ha websex med ham ved at hun viste seg naken i hans påsyn foran webkamera, samtidig som hun befølte seg selv. Dommen omfattet også seksuell omgang ved to anledninger med samme jente.
Straffen ble satt til 7 mnd. fengsel. Retten uttalte at overtredelsen av § 201 c) isolert sett medførte en ubetinget fengselsstraff på noen måneder. Jenta ble tilkjent kr 50 000 i oppreisning for begge forholdene.
Les mer om hvordan og når man bør anmelde nettovergrep, hvorvidt man har krav på bistandsadvokat og mulighetene for oppreisningserstatning fra gjerningspersonen og Kontoret for voldsoffererstatning i de øvrige artiklene på nettovergrep.no.
I
Straffeloven § 196 første ledd
Grunnlag:
Ved to anledninger iløpet av våren 2011 i X, fikk han B født 0.0.1996 til å masturbere seg til sædavgang.
Straffeloven § 201 bokstav c
Grunnlag:
I perioden februar til oktober 2011 i X, hadde han gjentatte ganger kontakt med B født 0.0.1996, på nettstedene Chatroulette, MSN og Skype. Samtalene var i vesentlig grad med seksuelt innhold. Han oppfordret henne bl.a. til å ha websex med ham ved at hun viste seg naken i hans påsyn foran webkamera, samtidig som hun tok seg selv på brystene og befølte sitt kjønnsorgan. Han sendte meldinger hvor han bl.a. skrev «sitter her med hard», «digg fitte du har» og ba om nakenbilde av henne som han kunne «komme til».
Tingretten avsa 26. september 2013 dom som etter rettelse 16. desember 2013, har slik domsslutning:
«1.
Straffeloven § 196 første ledd,
Straffeloven § 201 bokstav c
til fengsel i 5 – fem – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd.
Fullbyrdelsen av 60 – seksti – dager av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år.
Varetekt kommer til fradrag i den ubetingede del av straffen med 2 – to – dager.
2.
3.
Ved rettelsen ble en henvisning til straffeloven § 192 første ledd endret til § 196 første ledd.
Om saksforholdet og siktedes personlige forhold vises til dommen.
Tingrettens avgjørelse om oppreisning til fornærmede er rettskraftig.
Siktede anket dommen. Anken ble av lagmannsretten, i henhold til daværende forsvarers støtteskriv, kun oppfattet å gjelde bevisvurderingen under skyldspørsmålet. Denne anken ble nektet fremmet ved lagmannsrettens beslutning 27. november 2013.
Siktede ved ny forsvarer anket beslutningen og gjorde gjeldende at siktedes anke til lagmannsretten også gjaldt straffutmålingen. Lagmannsretten besluttet 29. januar 2014 å fremme straffutmålingsanken til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Arendal i dag, 30. april 2014. Siktede møtte og ga forklaring. Forsvareren gjorde gjeldende at straffen burde settes ned ved at siktede idømmes samfunnsstraff. Aktor påstod anken forkastet.
Når anken gjelder straffutmålingen, skal retten ikke endre den utmålte straff med mindre den finner at det er et åpenbart misforhold mellom den straffbare handling og straffen, jf. straffeprosessloven § 344. Det gjør seg gjeldende motforestillinger mot å skjerpe straffen i en sak hvor straffutmålingen bare er anket av siktede. Lagmannsretten er likevel blitt stående ved at dette er riktig. Straffen er for øvrig i samsvar med aktors påstand i tingretten.
Tingretten har tatt utgangspunkt i at fem måneders fengsel er et riktig utgangspunkt for de lovbrudd siktede er funnet skyldig i. Tingretten fant ikke direkte sammenlignbar rettspraksis, men fant en viss veiledning i Borgarting lagmannsretts dom LB-2012-168695. For lagmannsretten har både aktor og forsvarer gjennomgått Høyesteretts dom i Rt-2010-36. For øvrig er det i juridiske utdrag vist til enkelte lagmannsrettsdommer.
Lagmannsretten finner at de avgjørelser som er påberopt, er av begrenset veiledning ved reaksjonsfastsettelsen i vår sak. Høyesterettsdommen fra 2010 gjelder forhold begått i 2007, før lovendringen i 2010. Det som er uttalt om reaksjonsnivået i dommen avsnitt 26 er ikke representativt for nivået i dag. Det forelå for øvrig en del spesielle omstendigheter av stor vekt i formildende retning som er omtalt i dommens avsnitt 24, uten at lagmannsretten går nærmere inn på dette.
Siktede er i denne saken domfelt for overtredelser av straffeloven § 196 første ledd og av straffeloven § 201 bokstav c. De nærmere omstendigheter ved lovbruddene er utførlig beskrevet i tingrettens dom på side 3 til 11 og gir et godt grunnlag for straffutmålingen.
«Fornærmede har ytterligere forklart, at hun gjennom flere måneder hadde jevnlig kontakt med tiltalte via internett. De benyttet nettstedet Chatroulette, MSM og Skype. Hun har anslått kontakten til 2–3 ganger pr uke. I forbindelse med denne kontakten på internett spurte tiltalte om fornærmede ville vise seg naken samt beføle seg selv i skrittet og på brystene, alt mens dette ble filmet ved bruk av web-kamera. Fornærmede gjorde det hun ble bedt om og tiltalte viste også på samme måte sin penis for henne. Tiltalte uttalte at han ble «hard» og han roste hennes bryster samt uttalte at «hun var deilig» og hadde «en deilig fitte».
De to seksuallovbruddene siktede er dømt for, står i nær sammenheng med hverandre. Det dreier seg etter en samlet vurdering om en graverende krenkelse av en 15 år gammel jentes seksuelle integritet. Gjerningsmannen er, bedømt ut fra den CV siktede har fremlagt, en moden og ressurssterk mann som var dobbelt så gammel som henne. Det var intet kjærlighets- eller vennskapsforhold mellom dem. Selv om det ikke er noen holdepunkter for at siktede har utøvet tvang eller press, dreier det seg om en kynisk utnyttelse.
Allmennpreventive hensyn gjør seg gjeldende med styrke ved straffutmålingen for seksuallovbrudd mot barn. Det gjelder ikke minst for lovbrudd av den karakter saken gjelder, og som kan antas å være relativt hyppig forekommende og et økende problem som følger med utviklingen av nye kommunikasjonsformer.
Lagmannsretten finner det klart at det ikke er grunnlag for samfunnsstraff. At soningen av en ubetinget fengselsstraff medfører risiko for at siktede mister jobben, en jobb han nylig har fått etter to års arbeidsledighet og derav følgende økonomiske problemer, er utilstrekkelig.
Dommen er enstemmig.
I tingrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 7 – syv – måneder, jf. straffeloven § 62 første ledd.
Til fradrag i den ubetingede del av straffen går 2 – to – dager for varetekt.
2.
Saksomkostninger idømmes ikke.