Oppreisning etter nettovergrep fra Erstatningsnemnda for voldsofre

Erstatningsnemnda for voldsofre – ENV-2016-2193

Behandling av klage – Voldsoffererstatning – NN født xxxx93
Vedtak av Erstatningsnemnda for voldsofre (nemnda)
NN tilkjennes kr 15.000 i voldsoffererstatning fra staten.

Aktuelle saksopplysninger:

Dato:
14.12.2016

ENV saksnr:
2016/2193
KFV saksnr:
16/04574-2
Klage mottatt SRF:
20.06.2016
Klage mottatt KFV:
10.06.2016

Hendelsesdato:
Oktober 2006

Avgjort:
x tingretts dom 19.05.2016: Skadevolder er dømt for  overtredelse av straffeloven 1902 § 204a  første ledd bokstav a og til å betale kr 15.000 i oppreisning til klager.

Søknadsdato:
14.04.2016

Rettsgrunnlag:
Voldsoffererstatningsloven

NN har vært utsatt for at skadevolder har vært i besittelse av to filmer hvor klager masturberer ved to anledninger da han var 13 år av en for klager ukjent skadevolder. Som følge av dette skal klager ha fått psykisk skade.

Det er søkt om oppreisning med kr 15.000.

Klagen gjelder vedtak av 6. juni 2016 fra Kontoret for voldsoffererstatning hvor søknaden ble avslått på grunn av at det ikke ble funnet at klager var påført en integritetskrenkelse av en slik art at den faller inn under voldsoffererstatningsordningen. Det ble videre lagt vekt på at vilkåret om personskade ikke var oppfylt.
Advokat x har på vegne av klager påklaget vedtaket. Klagen er begrunnet med at det er urimelig at Kontoret for voldsoffererstatning ikke utbetaler erstatning sett hen til de manglende mulighetene klager har til å inndrive den tilkjente erstatningen i x tingretts dom. Det anføres at det er usikkert om materialet har blitt distribuert etter 2006 og frem til 2014 og at senere lovendringer som utvider straffelovens anvendelsesområde derfor også får anvendelse på saken. Hva gjelder vilkåret om personskade anføres at usikkerheten og opplevelsen av å ha blitt misbrukt har medført redusert livskvalitet som vil fortsette å prege klager fremover.

Vurdering

For å tilkjenne voldsoffererstatning må det være klart sannsynliggjort at klager har vært utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, og fått en personskade som følge av dette, jf. voldsoffererstatningsloven § 1, jf. § 3 fjerde ledd. Selv om beviskravet ikke er like strengt som for domfellelse i en straffesak, må det likevel foreligge en kvalifisert grad av sannsynlighetsovervekt. Når det gjelder seksuelle krenkelser kan disse falle inn under ordningen dersom det straffbare forholdet representerer en forsettlig integritetskrenkelse av alvorlig karakter og av en viss intensitet, jf. ENV-2013-1400.

Nemnda viser til bevisgjennomgangen som fremgår av Kontoret for voldsoffererstatnings vedtak. Nemnda legger vekt på x tingretts dom av 19. mai 2016 og finner det klart sannsynliggjort at klager ble utsatt for filming mens han masturberte seg selv da han var 13 år, og at skadevolder har vært i besittelse av videomaterialet, jf. straffeloven 1902 § 204 a første ledd bokstav a. I klageomgangen er det fremlagt sakkyndig uttalelse fra psykologspesialist x. Denne er datert 10. februar 2016 og forelå forut for x tingretts dom. I erklæringen uttaler x seg om generelle psykiske helseplager og skadevirkninger som følge av seksuelle overgrep over nettet. Det påpekes at seksuelle overgrep mot barn er alvorlige og at skadevirkningene for barna er veldokumenterte. Det uttales blant annet at skyld og skamfølelse ser ut til å være spesielt sentralt ved internett-relaterte overgrep.

Det fremgår av x tingretts dom 19. mai 2016 at skadevolder er dømt for overtredelse av straffeloven 1902 § 204 a først ledd bokstav a (å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen (…) fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn), og til å betale klager kr 15.000 i oppreisning. Skadevolder har lagret opptak av klager mens han masturberte som han mottok på sitt web-kamera for deretter å være i besittelse av dem frem til 13. oktober 2014 . Det fremgår av tingrettens dom at det er fremlagt videoopptak som er tatt 19. oktober 2006. Det er ikke funnet bevist at videopptakene er distribuert eller publisert.

Nemnda er ikke bundet av rettens avgjørelse, og foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken på et erstatningsrettslig grunnlag. Voldsoffererstatningsordningen er et forhold mellom staten og klager. Et vedtak om voldsoffererstatning innebærer ingen strafferettslig skyldkonstatering, men en vurdering av hvorvidt klager er berettiget til erstatning fra staten etter en handling av en bestemt karakter.

Spørsmålet er hvorvidt de straffbare handlinger klager ble utsatt for omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1.

Klager har vært utsatt for en krenkende straffbar handling som han også er tilkjent oppreisning for i tingretten.

I ENV-2012-486 hadde skadevolder i tingretten blitt dømt for overtredelse av straffeloven § 390a (skremmende og plagsom atferd), og til å betale klager kr 20.000 i oppreisning. Skadevolder hadde kontaktet klager ved å sende tekstmeldinger og utgitt seg for å være en jente. Han forledet henne til å fotografere seg selv og å sende bilder til han ved bruk av mobiltelefon. Deretter utga skadevolder seg for å være en som hadde funnet en mobiltelefon med bilder av henne og prøvde å få henne til å fotografere seg naken ved å true med å legge ut de bildene han allerede hadde på nettet. Nemnda fant at forholdet ikke var omfattet av voldsoffererstatningsloven § 1. Det var heller ikke tilstrekkelig sannsynliggjort personskade.

I ENV-2015-3537 hadde klager blitt forledet til å utvise seksuelt krenkende atferd da hun var 13 til 14 år. Skadevolder var dømt for overtredelse av straffeloven 1902 § 200 annet ledd annet punktum og til å betale kr 10.000 i oppreisning. Nemnda fant at handlingen ikke innebar en integritetskrenkelse av en slik art at den var omfattet av voldsoffererstatningsloven § 1. Det ble lagt vekt på at klager ikke etterkom oppfordringene om å vise seg selv naken for klager over web-kamera, at det ikke forelå dokumentasjon som viste at klager hadde lidd personskade, at skadevolder ikke var innenfor klagers omgangskrets og at forholdets varighet var tidsbegrenset.

Etter nemndas syn er det klart sannsynliggjort at klager har vært utsatt for en handling som omfattes av voldsoffererstatningsloven § 1. Nemnda finner at forholdet er en integritetskrenkelse av tilstrekkelig alvorlig karakter til at den omfattes av voldsoffererstatningsordningen. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at handlingens karakter ligger nært opp mot handlinger som omfattes av straffeloven 1902 § 200 annet ledd andre punktum (forledelse til å utvide seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd), ved at klager har blitt filmet mens han utførte seksuelle handlinger som 13 åring. Hva gjelder personskade, finner nemnda at det kan presumeres at klager er påført psykisk skade.
På bakgrunn av det ovennevnte legger nemnda til grunn den utmåling som fremgår av x tingretts dom og tilkjenner kr 15.000 i oppreisning.
Klagen har ført frem.

Beløpet vil bli utbetalt av Kontoret for voldsoffererstatning. Ved eventuelle spørsmål om utbetalingen kan KFV kontaktes på telefonnummer 78 98 95 00.
Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 36 at dersom et vedtak endres til gunst for en part, skal parten tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket. Krav om dekning av saksomkostninger vedlagt arbeidsoppgave/timeliste må fremsettes for Statens sivilrettsforvaltning senest 3 uker etter at melding om vedtaket er kommet frem.

Saksomkostninger kan ikke påregnes dekket dersom klager har vært bistått av bistandsadvokat.