«Dark room» er navnet på den etterforskningen Vest politidistrikt driver for å avdekke overgrep, chat eller bildedeling på «det mørke nettet»; steder på internett der aktører tilsynelatende har kunnet opptre anonymt og uten å kunne spores.

Slik startet operasjon «Dark room»:

Høsten 2015 ble en 22 år gammel mann anmeldt for seksuell omgang med en 14 år gammel jente i Bergen. I forbindelse med etterforskningen av saken oppdaget førstebetjent i Vest politidistrikt, Hilde Reikrås, kommunikasjon mellom de mistenkte i andre lignende saker. Hun uttalte til NRK at de etter hvert oppdaget at det var flere nettverk som hadde kontakt med hverandre og at sakene måtte ses i en sammenheng. Dette resulterte i opprettelsen av operasjon «Dark room». Siden januar 2016 har om lag 25 politifolk fra ulike avdelinger samarbeidet om å avsløre nettverkene. Gruppen har i tillegg en spaner, analytikere, datateknikere og erfarne etterforskere av overgrepssaker.

Dette har politiet avdekket:

Gjennom operasjon «Dark room» har politiet beslaglagt og gjennomgått et stort antall grove bilder, filmer og chatter. Materialet har ført til siktelser for blant annet voldtekt, menneskehandel, fremstilling og deling av overgrepsbilder- og videoer av barn. Det ble også funnet eksempler på gjerningspersoner som har planlagt overgrep mot egne barn, i ett tilfelle også et ufødt barn, sammen med andre menn.

I november 2016 startet politiet opprullingen av overgripere på nett. Da var 51 personer siktet i det som ble omtalt som et nettverk av pedofile og overgripere, og over 5.000 brukerkontoer i de ulike chattekanalene var identifisert. 30. mai 2017 kom Vest politidistrikt i en pressemelding med en statusoppdatering i saken: Det er nå opprettet 33 nye saker i prosjektet og minst 300 barn er grovt seksuelt utnyttet og misbrukt gjennom liveoverførte overgrep. Flere av sakene grenser mot tortur.

13 av de nye sakene tilhører Vest politidistrikt, mens 20 er oversendt andre politidistrikt. To saker er også oversendt til svensk og dansk politi.

Per 30. mai 2017 er altså 84 personer siktet.

Hvem er de siktede?

Alle de siktede er menn. De er bosatt i forskjellig deler av landet, men politidistrikt Vest har klart flest med 37 siktede. Mennene er i alle aldre og samfunnslag. Flere av dem er tilsynelatende velfungerende ressurspersoner i sine nærmiljø, og det er flere med høy utdanning og høy IT-kompetanse. Så langt er politikere, ingeniører, en jurist og en førskolelærer siktet. Påtaleansvarlig Janne Ringset Heltne sier det er helt vanlige folk, og at omgivelsene blir sjokkerte når de blir avslørt.

Flere av mennene går videre igjen i andres saker. Nettverket er stort og mange har hatt kontakt med hverandre. Én mann skal ha hatt kontakt med opptil 200 andre.

En annen fellesnevner er at mange av mennene forsøker å skjule sporene sine og anonymisere seg. De fleste av nettverkene er med andre ord knyttet til det såkalte «mørke nettet». TOR-nettverket er det mest brukt. Det skjuler IP-adressene til brukerne gjennom flere lag med kryptering og omveier. Å krypterer harddisker og minnepinner for å skjule materialet er også vanlig.

Politiet vil av hensyn til etterforskningen ikke gå i detalj om hva slags metoder de bruker ettersom det er grunn til å tro at antall saker vil øke. Etterforskningsleder Hilde Reikrås sier de kan se i ulike forum og chattesider at de diskuterer flittig hvilke virkemidler politiet bruker.

Hvem er ofrene?

Av hensyn til ofrene selv finnes det begrenset informasjon om hvem de er. Det er imidlertid bekreftet fra politiet at både norske og utenlandske barn er involvert. I etterforskningen av live-overgrepene, som i stor grad blir fysisk begått på Filippinene, har gruppen bak operasjon «Dark room» fått bistand fra Kripos. Det er likevel klart at internasjonalt samarbeid er nødvendig for å redde barna som ikke oppholder seg i Norge.

Barna er mellom spedbarnsalder og om lag 15 år gamle. Enkeltsakene har ofte mange ofre, og per 30. mai er minst 300 barn involvert i nettovergrepene.

Den som er utsatt for nettovergrep bør anmelde forholdet til politiet. I de fleste tilfelle vil man ha krav på bistandsadvokat dekket av det offentlige, samt oppreisningserstatning fra gjerningspersonen og fra Kontoret for voldsoffererstatning.

Hva nå?

Operasjon «Dark Room» fortsetter arbeidet med full styrke i alle fall ut 2017, og har uttalt at det er all grunn til å tro at antall saker vil øke.

Barnehuset i Bergen har opprettet en egen spesialgruppe for nettrelaterte overgrep (les mer: http://www.nettovergrep.no/barnehuset-i-bergen-oppretter-spesialgruppe-for-nettovergrep/).

Politiet ønsker bedre internasjonalt samarbeid og håper på nasjonale føringer for hvordan disse sakene skal løses (les mer: http://www.nettovergrep.no/tjener-penger-pa-a-videreformidle-nettovergrep-mot-barn/).

Politiet ønsker videre lengre lagringstid av IP-adresser. I en pressemelding 30. mai 2017 skriver Vest politidistrikt at de i praksis står «uten mulighet til å oppklare svært mange krenkende og alvorlige straffbare handlinger» fordi informasjon om IP-adresser etter loven må slettes etter 21 dager, og ofte lagres langt kortere, eller ikke i det hele tatt.

 

Les mer om dette her:

https://www.nrk.no/hordaland/dette-vet-vi-om-operasjon-_dark-room_-1.13237865

https://www.nrk.no/hordaland/nye-dark-room-tall_-minst-300-barn-grovt-seksuelt-utnyttet-og-misbrukt-1.13536946

 

Les mer om erstatning etter nettovergrep og advokathjelp etter nettovergrep.