Internettovergrep førte til oppreisning

Borgarting lagmannsrett – LB-2014-158039

Oslo tingrett avsa 8. september 2014 dom med slik domsslutning:
1.
A, født 0.0.1985, dømmes for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd, jf. tredje ledd og straffeloven § 201 første ledd bokstav c, sammenholdt med straffeloven § 62 første ledd, til en straff av fengsel i 10 – ti – måneder.

2.
A fradømmes for en periode på 5 – fem – år retten til å være instruktør, trener eller å ha ledende stilling for jenter under 20 år.

3.
A dømmes til å betale 60 000 – sekstitusen – kroner i oppreisning til B innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.

4.
A dømmes til å betale 5 000 – femtusen – kroner i saksomkostninger til det offentlige.

A har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Den er henvist til ankeforhandling, med den presisering at anken over lovanvendelsen anses knyttet til straffespørsmålet, ikke skyldspørsmålet.

Ankeforhandling er holdt 22. desember 2014 i Borgarting lagmannsretts hus. A har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Forsvareren la ned slik påstand:
1.
A anses på mildeste måte.

2.
Oppreisningserstatningen utmåles etter rettens skjønn.

Aktor la ned slik påstand:

Anken forkastes.

Bistandsadvokaten la ned slik påstand:
A dømmes til å betale oppreisning til B etter rettens skjønn.

Lagmannsretten bemerker:
Domfellelsen gjelder overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd og straffeloven § 201 første ledd bokstav c. Tiltalte ble dømt i henhold til tiltalen for gjentatte seksuelle handlinger overfor fornærmede i perioden fra høsten 2010 til mai 2013, fra hun var ca. 13 år gammel til hun nærmet seg 16. Det dreide seg om beføling av fornærmedes bryster, rompe og andre steder på kroppen, og kyssing i nakken ved en anledning. Befølingen fant sted utenpå klærne, selv om tiltalte ved flere anledninger hadde forsøkt å stikke fingrene inn under klærne hennes uten å lykkes. I tillegg gjelder domfellelsen gjentatte seksuelle tilnærmelser i samtaler på internett. Blant annet brukte tiltalte seksualiserte kallenavn på fornærmede, oppfordret henne til å kle av seg foran et webkamera, og ga uttrykk for at han ønsket å ha samleie med henne.

Tiltalte var fornærmedes [idrett]trener fra hun begynte i X Klubb i slutten av august 2010 og ut året 2011. Fornærmede og tiltalte hadde fortsatt kontakt etter at hun ikke lenger trente i hans gruppe. Tiltalte arrangerte blant annet samlinger for klubbmedlemmer. Samlingene ble holdt i klubblokalet, og i helgene var det flere som overnattet i klubblokalet, herunder fornærmede. Tiltalte hadde også kontakt med fornærmede på telefon, Facebook og Skype.
Lagmannsretten er enig med tingretten i at de handlinger tiltalte er domfelt for bringer hans forhold inn under straffeloven § 200 tredje ledd, idet de er begått under særdeles skjerpende omstendigheter.

Flere av de kriterier som ifølge loven skal tillegges særlig vekt ved denne avgjørelsen er oppfylt. Forholdet har pågått over lang tid – om lag to og et halvt år. Tiltalte kom i posisjon til å begå de straffbare handlingene i sin egenskap av trener for fornærmede. Han har etter lagmannsrettens syn misbrukt sin stilling og utnyttet det overordningsforholdet som han har stått i overfor fornærmede, både i kraft av sin stilling og sin alder. Det forhold at den direkte trenerrelasjonen opphørte etter vel ett år, endrer ikke dette bildet. Tiltalte hadde fortsatt lederansvar i klubben, et lederansvar som også omfattet fornærmede. Opplysningene i saken om at fornærmede har betrodd seg til tiltalte om personlige forhold viser også at det har bestått et tillitsforhold mellom dem, et tillitsforhold som tiltalte har misbrukt.

Lagmannsretten viser også til at fornærmede i 2012 fikk søvnvansker og spiseforstyrrelser med derav følgende skolefravær. Lagmannsretten legger som tingretten til grunn at tiltaltes handlinger var en medvirkende årsak til at disse plagene inntrådte. Tiltalte var klar over fornærmedes problemer, uten at det avholdt ham fra fortsatte seksuelle handlinger.
Det er få avgjørelser av Høyesterett å støtte seg til ved avgjørelsen av subsumsjons-spørsmålet. Forsvareren har vist til dommen i Rt-1996-1477. Saken gjaldt den tidligere § 212 annet ledd, som innholdsmessig langt på vei er i samsvar med straffeloven § 200. Høyesterett kom til at særdeles skjerpende omstendigheter ikke forelå. En nær venn av familien hadde befølt fornærmede innenfor klærne «en god del ganger» over en periode på drøyt to år. Jenta var bare 11 år gammel da det skjedde første gang. I motsetning til saken her, var det altså beføling innenfor tøyet, og fornærmede var yngre. På den annen side fremstår frekvens og intensitet som lavere.

Lagmannsretten viser videre til dommen i Rt-1995-523. Der ble skjerpende omstendigheter ansett å foreligge. I den saken hadde en stefar oppsøkt sin 11 år gamle stedatter på rommet hennes etter at hun hadde lagt seg. De var alene i huset, stefaren var naken og hadde erigert penis da han kom inn. Han tok fornærmede på brystvortene, strøk henne i skrittet utenpå trusen, og la hennes hånd på sin penis. Hun trakk den bort, men han la hånden hennes på penis igjen innen han forlot rommet. De seksuelle handlingene fremstår som alvorligere enn i saken her, men var etter det opplyste et enkeltstående tilfelle.

Ved en konkret vurdering har lagmannsretten foruten lovens kriterier lagt avgjørende vekt på handlingenes frekvens og intensitet og på den forsterkende effekten av bruken av elektroniske medier. Kommunikasjonen på telefon, Facebook og Skype innebar i tillegg en åpning av fornærmedes hjem som arena for tiltaltes uønskede seksuelle tilnærmelser.
Når det gjelder straffutmålingen, skal den omfatte overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd og av straffeloven § 201 første ledd bokstav c.

Lagmannsretten er enig med forsvareren i at de forhold tiltalte er funnet skyldig i, ligger i nedre sjikt av anvendelsesområdet for § 200 tredje ledd. På den annen side må det, som fremholdt av aktor, tas hensyn til at overtredelsen av § 201 første ledd bokstav c isolert sett kvalifiserer til en straff av ubetinget fengsel i flere måneder, jf. LF-2012-136668.
Straffenivået for overtredelse av § 200 annet ledd jf. tredje ledd synes å være noe varierende:
I dommen LB-2007-94910 var en far domfelt for å ha befølt sin datter utenpå klærne i en treårsperiode fra hun var 9 til hun var 11 år gammel, jf. straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd. Lagmannsretten uttalte at ubetinget fengsel i ett år var det riktige utgangspunktet for straffutmålingen. Straffen ble fastsatt til fengsel i 8 måneder grunnet tiltaltes uforbeholdne tilståelse og at saken var blitt gammel. I sak LE-2008-38078 ble en mann dømt for gjentatte seksuelle handlinger overfor sin 10 år gamle stedatter. Handlingene lå tett opp til seksuell omgang. Straffen ble fastsatt til fengsel i 90 dager, jf. straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd. Sak LB-2013-99544 gjaldt en 65 år gammel mann som ble dømt til fengsel i 120 dager, hvorav 60 dager betinget, for ved to anledninger å ha befølt sin ektefelles datterdatter på brystene og kjønnsorganet, jf. straffeloven § 200 annet ledd jf. tredje ledd. Jenta var 12 – 13 år gammel da de straffbare handlingene ble begått.
Aktor har vist til uttalelse i Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 248 om at straffenivået for kvalifiserte seksuelle handlinger med barn under 14 år generelt bør skjerpes, og gjort gjeldende at straffen i sak LB-2007-94910 på denne bakgrunn ville vært strengere i dag.
Lagmannsretten bemerker at det generelt har skjedd en skjerping av straffenivået i sedelighetssaker, men finner ikke grunnlag for å ta stilling til et mulig annet utfall om den nevnte saken hadde vært oppe i dag.

Ved utmålingen av straffen i saken her, peker lagmannsretten på de skjerpende omstendigheter som det er redegjort for foran. Det foreligger ikke formildende omstendigheter i saken, men det skal legges vekt på at tiltalte er idømt rettighetstap. Det har fått følbare konsekvenser for tiltalte så vel på det personlige som det ervervsmessige plan. På denne bakgrunn, og etter en samlet vurdering av straffenivået og så vel individualpreventive som allmennpreventive hensyn, er lagmannsretten blitt stående ved at samlet straff bør settes til fengsel i 8 måneder.

Det er ikke omtvistet at det er grunnlag for å idømme oppreisning i medhold av skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd. Tvisten gjelder utmålingen. Forsvareren gjør gjeldende at 60.000 kroner som fastsatt av tingretten må reduseres vesentlig, og viser til LB-2013-99544 og LF-2013-48190 der oppreisning ble idømt med 30.000 kroner i begge tilfelle. Bistandsadvokaten gjør på sin side gjeldende at beløpet er for lavt, og at det bør ligge i størrelsesordenen 80-100.000 kroner.

Lagmannsretten her etter en helhetsvurdering, der de straffbare handlingers objektive grovhet, tiltaltes skyld, og konsekvensene for fornærmede, kommet til at oppreisning settes til 50.000 kroner.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1.
I tingrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 8 – åtte måneder.

2.
A dømmes til å betale 50.000 – femtitusen – kroner i oppreisning til B innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen.