LF-2012-11983
En mann ble blant annet dømt for å ha forledet 3 jenter under 16 år til å sende bilder av seg selv avkledd. En av jentene onanerte også foran webkamera mens domfelte så på.
Straffen ble satt til 6 år fengsel. Dette omfattet også en forsettlig voldtekt og to grovt uaktsomme voldtekter. Domfelte måtte videre betale 30 000 kr i oppreisningserstatning til to av de fornærmede jentene utsatt for nettovergrep. Han ble frifunnet for den tredje, også for oppreisningskrav.
Les mer om hvordan og når man bør anmelde nettovergrep, hvorvidt man har krav på bistandsadvokat og mulighetene for oppreisningserstatning fra gjerningspersonen og Kontoret for voldsoffererstatning i de øvrige artiklene på nettovergrep.no.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Trøndelag 22. september 2011 er A satt under tiltale ved Namdal tingrett for overtredelse av:
Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jfr straffeloven § 206
I august 2008 i —vegen 00 i *** hadde han samleie med I født 0.0.1994 ved at han førte sin penis inn i hennes skjede.
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, jfr straffeloven § 206
a)
b)
c)
Straffeloven § 196 første ledd
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum
a)
b)
c)
Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
Den 22. desember 2010 i X i Y var han i besittelse av minst 200 stillbilder som viste seksuelle overgrep mot barn og/eller seksualiserte barn.
Straffeloven § 201 første ledd bokstav c
a)
b)
c)
d)
e)
Straffeloven § 201a, jf. strl §49
a)
b)
c)
Forsøkene førte ikke frem da E ikke ville møte ham for å bli med til hans leilighet.»
Namdal tingrett avsa 16. desember 2011 dom med slik slutning:
«1
A, født 0.0.1979, frifinnes for overtredelse av post II c, IV b, VI b, VI d, VII a, VII b og VII c.
A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd, straffeloven § 204 a første ledd bokstav a og straffeloven § 201 første ledd bokstav c, til fengsel i 6 – seks – år og 6 – seks- måneder, jf straffeloven § 62.
3
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til H ved verge med 200 000 – tohundretusenkroner – innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til G ved verge med 225 000 – tohundreogtjuefemtusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til I ved verge med 70 000 – syttitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til D ved verge med 70 000 -syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til F ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til C med 60 000 -sekstitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til B ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til E ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, frifinnes for oppreisningserstatning til K.»
Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus 20.- 24. august 2012. A møtte og avga forklaring. Tolv vitner avga forklaring, deriblant åtte fornærmede. Den rettsoppnevnte sakkyndige ble også hørt. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Lagretten ble derfor stilt kun to hovedspørsmål om forsettlig voldtekt etter tiltalens poster II a (H) og II b (G).
Lagretten svarte bekreftende på spørsmålet som gjelder tiltalens post II a (H), og benektende på spørsmålet som gjelder tiltalens post II b (G).
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse etter tiltalens post II a og den siste kjennelsen etter post II b til grunn, og A blir å domfelle for forbrytelse mot straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206 (forsettlig voldtekt mot H), og straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf fjerde ledd, jf straffeloven § 206 (grov uaktsom voldtekt mot G).
Etter bevisførselen for lagmannsretten er saksforholdene når det gjelder tiltalens poster II a og II b i hovedtrekk som beskrevet i tingrettens dom, men de vil bli supplert nedenfor, særlig når det gjelder grov uaktsom voldtekt mot G. Den gjengivelsen som er gitt av Hs og Gs forklaringer, finner lagmannsretten også i stor grad å kunne legge til grunn for straffutmålingen, men slik at disse også vil bli modifisert og supplert nedenfor.
«Tiltalte A og fornærmede H, født 0.0.1995, var begge på chattesiden Nettby i mars 2009. Tiltalte spurte hvor gammel fornærmede var og hun oppga sin reelle alder som var 14 år; A på sin side oppga at han var 19 år.
Det var tiltalte som først tok kontakt med H. Kontakten dreide seg i begynnelsen om mer hverdagslige forhold. Tiltalte ga fornærmede en rekke komplimenter.
På samme bakgrunn viser lagmannsretten lenger ned til relevante deler av tingrettens saksfremstilling i post II b om G. Her er endringen fra tingrettens dom at A nå er dømt for grov uaktsom voldtekt. A har forklart seg om to anale samleier, mens G har forklart seg om fire. I tingretten forklarte hun seg om fem, men ett skulle være uten motstand. På bakgrunn av spørsmålsskriftet og bevisbyrdereglene, finner lagmannsretten at gunstigste alternativ for A må legges til grunn, som er to anale samleier. A har forklart at det ene fant sted hjemme hos G, og at hun sto på alle fire i senga. Han forklarte også om et speil hjemme hos henne hvor han kunne se ansiktet hennes og intet tydet da på at hun hadde det vondt. G husker speilet, men bestrider hans tolking. Det andre anale samleiet fant sted utenfor bilen, ved at hun sto og holdt hendene oppå taket og i dørkarmen.
«Fornærmede G, født 0.0.1995, har bodd i fosterhjem i X fra hun var ca tre måneder gammel. Hun har ADHD. Tiltalte A og fornærmede G fikk sommeren 2010 kontakt med hverandre over chattesiden Nettby. De møtte hverandre første gang i siste halvdel av august 2010. Fornærmede fortalte tiltalte at hun var 16 år og at hun skulle begynne på videregående skole. Tiltalte på sin side oppga til fornærmede at han var 25 år gammel. Allerede under første møtet hadde A og G vaginalt samleie bak barneskolen på X. Det ble ikke brukt kondom.
På de ovennevnte punkter legger retten til grunn de sammenfallende rettslige forklaringene til tiltalte og fornærmede.
G forklarte i retten at hun og tiltalte hadde en rekke samleier frem til kontakten opphørte før jul 2010. Av fornærmedes rettslige forklaring kom det frem at de begge fra begynnelsen tok initiativ til samleiene og at de kunne ha flere samleier på samme dag; både vaginalt og analt. Hun anslo i retten at de totalt hadde samleier på ca 30 dager, med opp til flere samleier hver dag i Y før forholdet opphørte. G fortalte også i retten at det under de aller fleste samleier ikke ble brukt kondom fra tiltaltes side.
…
…
Av den rettslige forklaringen til fornærmede kom det frem at hun umiddelbart forut for samtlige anale samleier gjorde A tydelig oppmerksom på at hun ikke ville ha slikt samleie. G fortalte videre i retten at hun ved alle de anale samleiene, med unntak av det anale samleiet som fant sted i førersetet på tiltaltes motorvogn (tredje anale samleie), ga klar og tydelig beskjed til tiltalte om at hun ikke ville ha analt samleie og at hun sa dette med en gang hun merket at tiltalte ville ha slik seksuell aktivitet. Fornærmede fortalte i retten at hun utover i de anale samleiene flere ganger sa tydelig ifra til tiltalte at det var smertefullt for henne og at hun ikke ville være med på nevnte aktivitet, men at tiltalte ikke respekterte dette. G opplyste i retten at hun forsøkte å vri seg bort, men at tiltalte da holdt henne fast i hoftene og gjennomførte de anale samleiene.
…
G var første gang i politiavhør 24. mars 2011. Hun ble der gjort kjent med tiltaltes virkelige alder. I politiavhøret fortalte fornærmede at all seksuell kontakt med tiltalte hadde vært frivillig fra hennes side.
Det ble tatt nytt politiavhør av G 29. mars 2011. Hun fortalte i nevnte avhør at hun verbalt og fysisk hadde forsøkt å motsette seg de anale samleiene.»
Retten finner også grunn til å bemerke at tiltalte i hvert fall tidvis hadde seksuell kontakt med flere av de fornærmede samtidig. Det vises her til de rettslige forklaringene til G og H samt fremlagt oversikt over telefonkontakt mellom tiltalte og de fornærmede i perioden 25. oktober 2010 til 7. april 2011.
Slik tingretten ser det, har tiltalte gjennom år planmessig og kynisk hatt kontakt med unge jenter på internett der hans sentrale mål hele tiden har vært seksuell aktivitet. Resultatet ble en rekke fornærmede i en periode på noen få år.
Ved endringslov 25. juni 2010 nr 46 er straffen endret til fengsel i minst tre år for voldtekt dersom den seksuelle omgangen var samleie, jf straffeloven § 192 annet ledd. Fengselsstraffen ved seksuell omgang med barn under 16 år, kan nå straffes med fengsel inntil seks år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Endringsloven trådte i kraft straks. Formålet med lovendringen var å få en raskere heving av straffene for bl a seksuallovbrudd.
Retten vil bemerke at det bærende ved straffutmålingen i angjeldende sak er tiltaltes overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206.
…
Voldtektene av G fant utelukkende sted etter at lovendringen om straffskjerpelse trådte i kraft 25. juni 2010 og vil derved være det mest tungtveiende enkeltforhold ved straffutmålingen.
Tiltalte gjennomførte i desember 2009 vaginalt samleie med H ved voldtekt (post II a). Voldtekten av H fant sted i mellomperioden. Retten vil bemerke at også denne voldtekten skjedde i forhold til en meget ung jente som ikke tidligere hadde hatt samleie og var uten kondom.
I skjerpende retning legger retten også her vekt på at de fornærmede for post III, var sårbare jenter. Gjennom sin kontaktetablering klarte tiltalte å få stor tillit hos de fornærmede. Denne tilliten utnyttet tiltalte på en hensynsløs måte overfor barn i en vanskelig situasjon.
Etter rettens syn er det skjerpende at en rekke av samleiene fant sted uten bruk av kondom. Dette ga mulighet for å påføre de fornærmede graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.
Det er på det rene at A har erkjent straffeskyld for en rekke av forholdene.
Straffeloven § 59 annet ledd fastslår at «har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen.» «Uforbeholden tilståelse» skal forstås på samme måte som det tilsvarende begrepet i straffeprosessloven § 248 om tilståelsesdom, jf bl a Rt-2005-559 avsnitt 18. Anvendelsen av straffeloven § 59 annet ledd innebærer at tiltalte ledd for ledd må gi en forklaring som dekker vilkårene for straffbarhet – både de objektive og de subjektive, jf Høyesteretts kjennelse 27. juni 2007 (HR-2007-1165-A). Det er ikke noe krav for anvendelse av bestemmelsen at tiltalte har erkjent straffeskyld.
Dersom tiltaltes forklaring ikke er av ovennevnte karakter, men tiltalte erkjenner straffeskyld og/eller for øvrig bidrar til oppklaring av saken, omfattes forholdet ikke av straffeloven § 59 annet ledd. Det er dog omfattende rettspraksis for å tillegge dette vekt ved straffutmålingen.
Ut fra de foreliggende opplysninger legger retten til grunn at tiltaltes rettslige forklaring i det alt vesentlige samsvarer med hans politiforklaring 23. juni 2011 og hans øvrige politiforklaringer.
Som det fremkommer av det ovennevnte, er tingretten av den oppfatning at det samlede sakskompleks er svært alvorlig. Tiltalte har det hele og full ansvar for det som har skjedd. En rekke unge jenter har over tid blitt utsatt for til dels meget alvorlige seksuelle overgrep fra tiltaltes side. Hans handlinger fremstår som planlagte, målbevisste og med det klare formål å seksuelt utnytte de fornærmede. Dette har han også klart ved å skape et nært og fortrolig forhold med fornærmede i en sårbar alder og situasjon.
Dersom straffeloven § 59 annet ledd mv ikke var kommet til anvendelse, ville straffen blitt fengsel i åtte år.
Til fradrag i straffen kommer varetektsfradrag med 33 dager, jf straffeloven § 60 første ledd.
Straffeloven § 62 er iakttatt.»
Varetektsfradraget er som for tingretten, og straffeloven § 62 er bragt til anvendelse.
«Bistandsadvokatene har krevd oppreisning for samtlige fornærmede med unntak av J og L.
Skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd jf § 3-3 fastslår at den som utsetter en person for seksuelt overgrep etter straffeloven § 192 – § 199 og § 200 tredje ledd kan pålegges å betale en slik engangssum (oppreisning) som retten finner rimelig for den voldte tort og smerte og for annen krenking av ikkeøkonomisk art.
Det skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor det bl a legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes objektive opplevelse av krenkelsen og skadevirkningenes art og omfang. Videre skal det etter rettspraksis også ses hen til skadevolders økonomi, men i tilknytning til straffbare handlinger kommer dette hensynet mer i bakgrunnen, jf Rt-1988-532.
Når det gjelder overtredelse av straffeloven § 196 har Høyesterett ikke fastsatt noen norm da disse forholdene er svært ulike.
Frostating lagmannsretts avgjørelse 11. august 2011 (LF-2011-9988) gjaldt legemskrenkelse. Når det gjaldt oppreisningserstatning fremkommer bl a følgende:
Etter tingrettens syn må nevnte Høyesterettsdom også tillegges «en viss vekt» i angjeldende sak ved vurderingen av hvilket nivå oppreisningen skal ligge på. Det skal i denne forbindelse bemerkes at Hålogaland lagmannsretts avgjørelse 31. august 2011 ikke synes å ha merket seg at oppreisningsnivået i voldtektssaker er økt, jf Høyesteretts avgjørelse 19. mai 2011, HR-2011-1016-A»
Bistandsadvokaten har anført at normen for forsettlig voldtekt kan fravikes, både på grunn av hennes lave alder, de øvrige forhold hun er blitt utsatt for, og de ettervirkninger som gjør seg gjeldende og som er dokumenterte i legeuttalelse. Han har påstått forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Forsvarer har anført at 175 000 kroner er nok, hennes alder tatt i betraktning.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«Så vel overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206 og straffeloven § 196 første ledd, kvalifiserer til oppreisning.
Tingretten vil bemerke at H var kun 14 år da hun ble utsatt for voldtekt av A. Fornærmede hadde ikke tidligere hatt samleie. Den seksuelle omgangen var ubeskyttet. Videre har tiltalte ikke erkjent nevnte forhold, noe som har vært en ytterligere belastning for fornærmede.
Retten legger til grunn at fornærmede var forelsket i tiltalte samt at tiltalte på sin side ga uttrykk overfor H at han hadde følelser for henne og at hun betydde mye for ham. På de nevnte punkter viser retten til fornærmedes rettslige forklaring som retten ikke på noen måter trekker i tvil.
Retten legger de ovennevnte opplysninger til grunn. Fra rettens side skal det bemerkes at det dreier seg om et alvorlig tillitsbrudd fra tiltaltes side.
Bistandsadvokaten har anført at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en forsettlig krenkelse ved gjennomføringen av analt samleie, jf. det sivilrettslige beviskrav for erstatning. Det vises til Gs forklaring om forholdene, at hun sa stopp og prøvde å vri seg unna. Det vises også til at det kreves mindre av den aktuelle pågåenheten fra As side for å konstatere forsett, siden G var så ung og sårbar. På denne bakgrunn er utmålingen på 225 000 kroner riktig.
Forsvarer har anført beviskravet i dette tilfellet er om lag det samme som for straffekravet. Domsgrunnene skal sivilrettslig klart begrunnes, men forholdet er for dårlig opplyst, det er ikke mulig å gi en forsvarlig begrunnelse, jf. uskyldspresumsjonen. Utgangspunktet er da 90 000 kroner for grov uaktsom voldtekt.
A domfelles for to tilfeller av grov uaktsom voldtekt ved analt samleie, jf. straffeloven 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. fjerde ledd jf. straffeloven § 206. Han dømmes videre for ytterligere for en rekke andre samleier, jf. straffeloven § 196 første ledd og § 196 første ledd. Lagmannsretten viser videre til tingrettens begrunnelse, som kan tiltres:
A gjennomførte som nevnt totalt ca 30 samleier (vaginale og anale) med fornærmede i løpet av noen måneder.
På bakgrunn av fornærmedes rettslige forklaring legger retten til grunn at hun var glad i A og at tiltalte utnyttet dette for å prøve ut sin seksuelle erfaring. G opplyste i retten at hun har følt seg svært nedbrutt frem mot hovedforhandlingen. Hun fortalte i den forbindelse at hun følte at hun helt uforskyldt var «kommet opp i noe» og at hun selv hadde gjort noe galt. Hennes rettslige forklaring støttes av den rettslige forklaringen til fostermor M.
Slik retten ser det, har tiltalte utnyttet et tillitsforhold til en sårbar ung jente.»
Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner retten å sette den samlede oppreisningserstatningen til 175 000 kroner.
Bistandsadvokaten har anført at A planmessig og kynisk har utnyttet henne, hentet henne i bil på barnevernsinstitusjon, og hun var stolt over å bli hentet; for så å ha samleie med henne oppå en sovepose i kjellerboden. Han mener det skal gis oppreisning inntil 150 000 kroner.
Forsvarer har anført at det foreligger et engangstilfelle for Is del og ikke kvalifiserende momenter, selv om hun var ung. Han mener 50 000 kroner er passende.
«Tiltalte domfelles for å ha gjennomført et vaginalt samleie med et barn under 16 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
I bodde på en barnevernsinstitusjon da hun hadde kontakt med A. Tiltalte var vel kjent med dette. Samleiet fant sted få dager etter at fornærmede var fylt 14 år. Slik retten ser det, utnyttet tiltalte bevisst en jente som var i en sårbar fase av livet, både grunnet alder og andre omstendigheter. Samleiet fant dessuten sted i en kjellerbod.
Fornærmede har de siste månedene gått til psykolog. Det er på det rene at fornærmede hadde seksuell erfaring før samleiet med tiltalte. Retten legger til grunn at fornærmede også har egenproblematikk som ikke har tilknytning til det seksuelle overgrepet. Etter bevisførselen er retten dog ikke i tvil om at en ikke uvesentlig del av fornærmedes vansker kan henføres til nevnte overgrep.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til I ved verge med 70 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeprosessloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum.»
Bistandsadvokaten har anført at oppreisningen bør settes til 100 000 kroner på bakgrunn av de nylige straffskjerpelsers betydning i slike saker, økt kunnskap om skadevirkninger, den planmessige kynisme som ligger bak overgrepene, sårbarheten og skadevirkningene. Selv om det også er andre årsaker til Ds vansker, er det en vesentlig årsakssammenheng mellom overgrepene og skadevirkningene, særlig at D ikke kom i gang igjen etter sine tidligere påkjenninger. Medvirkning har heller ingen betydning når det gjelder så unge mennesker. Det er påstått forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
«Tiltalte domfelles for ved to anledninger å ha gjennomført oralt og vaginalt samleie med fornærmede da hun var 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Umiddelbart før overgrepene fant sted, var D utskrevet fra psykiatrisk avdeling grunnet selvskading, angst og depresjon; hun gikk ikke på skole. Tiltalte kjente til fornærmedes situasjon. Hun hadde også vært utsatt for andre seksuelle overgrep som hun betrodde A. Fornærmede opplevde tiltalte som snill; en som hørte på henne og forsto henne. Da han ønsket samleier, følte fornærmede derfor at hun skyldte ham noe. På de ovennevnte punkter legger retten til grunn fornærmedes rettslige forklaring som retten ikke på noen måte finner å trekke i tvil. Slik retten ser det, utnyttet tiltalte grovt fornærmedes tillitsforhold til ham og hennes særdeles sårbare situasjon.
Fornærmede har fremdeles betydelig egenproblematikk. Retten legger til grunn at en del av denne problematikken skyldes andre forhold enn tiltaltes seksuelle overgrep overfor fornærmede. På bakgrunn av bevisførselen er retten dog ikke i tvil om at en ikke uvesentlig del av fornærmedes vansker kan henføres til de seksuelle overgrep tiltalte utsatte henne for.
Bistandsadvokaten har anført at det er generell risiko for at slike overgrep påfører skader. F var sårbar, kom fra barnevernsinstitusjon, og opplevde at gjesten hennes på familiens feriested benyttet først og beste anledning til å gjennomføre et overgrep. Dette var vondt og fornedrende, hensynsløst og respektløst. Erstatningen fra tingretten begjæres fastholdt.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«A domfelles for ved en anledning å ha ført hånden ned i Fs bukse, ført en finger inn i fornærmedes skjede og beveget fingeren ut og inn av fornærmedes skjede. På gjerningstidspunktet var fornærmede 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
På bakgrunn av fornærmedes rettslige forklaring, sammenholdt med hennes kroppsspråk, legger retten til grunn at F opplevde tiltaltes handling som en dyp krenkelse og som hun ikke helt visste hvordan hun skulle komme ut av. Fornærmede forklarte i retten at hun opplevde det slik at overgrepet varte «en evighet».
Slik faktum i denne sak ligger an, kan retten ikke se at fornærmedes tidligere seksuelle erfaring, skal diskvalifisere henne fra oppreisningserstatning.
Bistandsadvokaten har anført at A planmessig og kynisk har utnyttet henne, hentet henne i bil på barnevernsinstitusjon, og hun var stolt over å bli hentet; for så å la seg suge under enn trappeoppgang på skolen hennes, til tross for at hun da gikk på krykker. Hennes epikrise viser at hun er ekstra utsatt for skader ved overgrep. Han mener det skal gis oppreisning inntil 125 000 kroner.
Forsvareren har anført at den uriktige voldtektsanklagen C satte frem mot A tilsier at han har et motkrav. Hun har intet krav, eventuelt inntil 30 000 kroner.
«Tiltalte domfelles for ved en anledning å ha fått C til å suge hans erigerte penis i ca 30 sekunder samt en kort stund å ha befølt ytre del av fornærmedes kjønnsorgan. Fornærmede var på gjerningstidspunktet 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Retten kan etter dette ikke se at frifinnelsen under post II c skal frata fornærmede oppreisningserstatning. Heller ikke kan retten se at fornærmedes tidligere seksuelle erfaring diskvalifiserer for nevnte erstatning.
På bakgrunn av en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner retten å sette oppreisningserstatningen til 60 000 kroner.
Bistandsadvokaten har vist til de momenter som er lagt til grunn for at det skal foreligge særdeles skjerpende omstendigheter etter straffeloven § 200 tredje ledd. Skulle lagmannsretten ikke finne at forholdene faller inn under § 200 tredje ledd, anføres det at det foreligger skade for begge to, jf. rapport 20. august 2012 fra Barnehuset i Oslo mm.
Forsvareren har anført straffeloven § 200 tredje ledd ikke kommer til anvendelse, og at det heller ikke foreligger skade.
«Overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd faller inn under skadeserstatningsloven § 3-3 jf § 3-5 første ledd bokstav b.
Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp som retten har funnet bevist, viser tingretten til det som er beskrevet under skyldspørsmålet.
Tiltalte dømmes etter dette å betale oppreisningserstatning til B ved verge med 30 000 kroner og E ved verge med 30 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste
Da A har oppnådd et bedre resultat for lagmannsretten, skal det ikke idømmes saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. straffeloven § 206, av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. fjerde ledd jf. straffeloven § 206, og av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf. tredje ledd. For disse forhold og de forhold han rettskraftig er dømt for i Namdal tingretts dom av 16. desember 2011, utmåles en straff på fengsel i 6 – seks – år, alt sammenholdt med straffeloven § 62.
2
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til H ved verge med 200.000 – tohundretusenkroner – innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til G ved verge med 175.000 – etthundreogsyttifemtusenkroner – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til I ved verge med 70.000 – syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til D med 70.000 -syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til F ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til C ved verge med 60.000 -sekstitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til B ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til E ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.