LF-2012-11983

En mann ble blant annet dømt for å ha forledet 3 jenter under 16 år til å sende bilder av seg selv avkledd. En av jentene onanerte også foran webkamera mens domfelte så på.

Straffen ble satt til 6 år fengsel. Dette omfattet også en forsettlig voldtekt og to grovt uaktsomme voldtekter. Domfelte måtte videre betale 30 000 kr i oppreisningserstatning til to av de fornærmede jentene utsatt for nettovergrep. Han ble frifunnet for den tredje, også for oppreisningskrav.

Les mer om hvordan og når man bør anmelde nettovergrep, hvorvidt man har krav på bistandsadvokat og mulighetene for oppreisningserstatning fra gjerningspersonen og Kontoret for voldsoffererstatning i de øvrige artiklene på nettovergrep.no.

Frostating lagmannsrett – LF-2012-11983
A er født 0.0.1979. Han bor —vegen 00, 0000 X, og mottar arbeidsavklaringspenger med ca. 16.000 kroner pr måned. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han har en gjeld på ca. 300.000 kroner og ingen formue.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Trøndelag 22. september 2011 er A satt under tiltale ved Namdal tingrett for overtredelse av:
«I
Straffeloven § 195 første ledd annet straffalternativ, jfr straffeloven § 206
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 14 år og den seksuelle omgangen var samleie.
Grunnlag:
I august 2008 i —vegen 00 i *** hadde han samleie med I født 0.0.1994 ved at han førte sin penis inn i hennes skjede.
II
Straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a, jfr straffeloven § 206
for ved vold eller ved truende adferd å ha skaffet seg seksuell omgang og den seksuelle omgang var samleie.
Grunnlag:
a)
I desember 2009 på bopel i Oslo gjennomførte han samleie med H født 0.0.1995 mot hennes vilje ved at han holdt henne nede med sin kroppsvekt og førte penis inn i hennes skjede.
b)
I tidsrommet august-desember 2010 i Y hadde han ved flere anledninger analt samleie med G født 0.0.1995 mot hennes vilje ved å holde henne fast og føre sin penis inn i hennes anus.
c)
Torsdag 17. februar 2011 på E– Skole i Z hadde han samleie med C født 0.0.1995 mot hennes vilje, ved at han kneblet hennes munn og holdt fast hennes hender og førte sin penis inn i hennes skjede.
III
Straffeloven § 196 første ledd
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
En gang i løpet sommeren 2008 på — Camping i XX, førte han en eller flere fingre inn i skjeden til F født 0.0.1992.
b)
I tidsrommet 10. april – 31. desember 2009 på bopel i Oslo hadde han ved flere anledninger samleie med J født 0.0.1995 ved at han førte sin penis inn i hennes skjede.
c)
I perioden fra oktober 2008 til mai 2009 på bopel i Oslo hadde han ved minst to anledninger oralt og/eller vaginalt samleie med D født 0.0.1994.
d)
Ved flere anledninger, i perioden desember 2009 til oktober 2010 på bopel og på hotell i Oslo, hadde han samleie med H født 0.0.1995 ved at han førte penis inn i hennes skjede.
e)
I tidsrommet august til desember 2010 i Y hadde han ved flere anledninger samleie med G født 0.0.1995 ved at han førte sin penis inn i hennes skjede og anus.
f)
Torsdag 17. februar 2011 på E– Skole i Z førte han sin penis inn i skjeden og/eller munnen til C født 0.0.1995, og førte en eller flere fingre inn i hennes skjede.
IV
Straffeloven § 200 annet ledd annet punktum
for å ha forledet barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferdsom nevnt i § 201.
Grunnlag:
a)
Ved flere anledninger i tidsrommet 2007-2008 i Oslo fikk han B født 0.0.1994 til å ta en rekke bilder av seg og sende til ham elektronisk hvor hun dels kun var iført BH og stringtruse, dels var helt naken og onanerte seg selv. Videre fikk han henne, mens han så på, til å kle av seg foran et webkamera.
b)
En gang i august 2008 i Oslo fikk han K født 0.0.1995, mens han så på, til å kle av seg foran et webkamera.
c)
En gang i løpet av 2007 i Oslo eller andre steder fikk han E født 0.0.1995 til å sende seg pr. MMS bilde av seg iført kun truse og BH.
V
Straffeloven § 204 a første ledd bokstav a
for å ha produsert, innført, vært i besittelse av eller overlatt til en annen, eller mot vederlag å ha gjort seg kjent med fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn.
Grunnlag:
Den 22. desember 2010 i X i Y var han i besittelse av minst 200 stillbilder som viste seksuelle overgrep mot barn og/eller seksualiserte barn.
VI
Straffeloven § 201 første ledd bokstav c
for i ord eller handling å ha utvist seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd overfor barn under 16 år.
Grunnlag:
a)
Ved minst en anledning i tidsrommet 2007-2008 i Oslo onanerte han foran webkamera på sin PC slik at B født 0.0.1994 kunne iaktta handlingen på sin PC. Videre sendte han i nevnte tidsrom MMS bilder til henne av sin erigerte penis.
b)
Ved flere anledninger i tidsrommet 2007-2008 i Oslo onanerte han foran webkamera på sin PC slik at K født 0.0.1995 kunne se dette på sin PC.
c)
I løpet av 2007 i Oslo eller andre steder sendte han E født 0.0.1995 en rekke SMS meldinger der han gav uttrykk for at hun hadde fin kropp og at det hadde vært deilig å «knulle» henne, fantasier om at de skulle møtes og at hun da skulle «runke» ham og han skulle fingre henne og at de deretter skulle ha samleie. Videre sendte henne pr SMS bilder av sin erigerte penis med tekst «sug meg» og «vil du ri denne».
d)
I tisrommet januar – juni 2009 i Oslo eller andre steder onanerte han seg selv ved to anledninger foran Web-kamera slik at L født 0.0.1995 kunne se dette på sin PC.
e)
Onsdag 6. mai 2009 kl. 23.08 på østlandsområdet sendte han MMS med bilde av sin erigerte penis til D, født 0.0.1994. MMS’en inneholdt følgende tekst: «Vil pule deg nå jeg! er sykt kåt!»
VII
Straffeloven § 201a, jf. strl §49
for å ha avtalt et møte med et barn under 16 år og med forsett om å begå en handling som nevnt i § 195, § 196 eller § 200 ha kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kunne iakttas.
Grunnlag:
a)
Ved to anledninger i tidsrommet 2007-2008 forsøkte han å avtale møter med B født 0.0.1994 med det mål å ha seksuell omgang med henne i bilen eller på hotell. Forsøket førte ikke frem da B ikke ville møte ham.
b)
En gang i tidsrommet juniaugust 2008 i Oslo avtalte han med K født 0.0.1995 å møte henne og en vennine ved —vann i YY med det mål for øyet å ha seksuell omgang med henne og/eller venninnen. Møtet ble ikke gjennomført da K og hennes venninne trakk seg fra avtalen.
c)
I tidsrommet 2008 – 2010 i Oslo forsøkte han ved flere anledninger å avtale møter med E født 0.0.1995 for å ta henne med hjem til sin leiliget, med det mål for øyet å ha seksuell omgang med henne.
Forsøkene førte ikke frem da E ikke ville møte ham for å bli med til hans leilighet.»
Namdal tingrett avsa 16. desember 2011 dom med slik slutning:
«1
A, født 0.0.1979, frifinnes for overtredelse av post II c, IV b, VI b, VI d, VII a, VII b og VII c.
2
A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206, straffeloven § 196 første ledd, straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd, straffeloven § 204 a første ledd bokstav a og straffeloven § 201 første ledd bokstav c, til fengsel i 6 – seks – år og 6 – seks- måneder, jf straffeloven § 62.
Til fradrag i straffen går 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60 første ledd.
3
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til H ved verge med 200 000 – tohundretusenkroner – innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
4
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til G ved verge med 225 000 – tohundreogtjuefemtusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
5
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til I ved verge med 70 000 – syttitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
6
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til D ved verge med 70 000 -syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
7
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til F ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
8
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til C med 60 000 -sekstitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
9
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til B ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
10
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til E ved verge med 30 000 -trettitusenkroner- innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom.
11
A, født 0.0.1979, frifinnes for oppreisningserstatning til K.»
A anket 21. desember 2011 tingrettens dom til Frostating lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalepostene II a og b og bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for postene IV a og c, samt straffutmålingen. Anken ble til henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 24. januar 2012. Tiltaltes begjæring om ny behandling av de sivile rettskrav ble også tatt til følge.
Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus 20.- 24. august 2012. A møtte og avga forklaring. Tolv vitner avga forklaring, deriblant åtte fornærmede. Den rettsoppnevnte sakkyndige ble også hørt. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Det ble innledningsvis under forhandlingen klarlagt fra rettens side, etter tidligere kontakt med statsadvokaten, at anken over tiltalens poster IV a (B) og IV c (E), som gjelder anvendelsen av straffeloven § 200 tredje ledd, må behandles som anke over straffeutmålingen, og ikke skyldspørsmålet. Forsvarer og møtende aktor ga sin tilslutning til dette.
Avgjørelsen av skyldspørsmålet:
Lagretten ble derfor stilt kun to hovedspørsmål om forsettlig voldtekt etter tiltalens poster II a (H) og II b (G).
Lagretten svarte bekreftende på spørsmålet som gjelder tiltalens post II a (H), og benektende på spørsmålet som gjelder tiltalens post II b (G).
Aktor ba om at det ble stilt et subsidiært spørsmål om det forelå grov uaktsom voldtekt etter post II b (G). Forsvarer hadde ingen kommentarer, og retten fant dessuten at den i dette tilfellet også hadde plikt til å stille et slikt nytt, subsidiært spørsmål. Lagretten svarte bekreftende på det subsidiære spørsmålet etter post II b.
Lagmannsretten legger lagrettens kjennelse etter tiltalens post II a og den siste kjennelsen etter post II b til grunn, og A blir å domfelle for forbrytelse mot straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206 (forsettlig voldtekt mot H), og straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf fjerde ledd, jf straffeloven § 206 (grov uaktsom voldtekt mot G).
Innenfor rammen av lagrettens svar, og med de samme beviskrav som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, legger lagmannsretten saksforholdene for straffutmålingen til grunn etter følgende vurdering:
Etter bevisførselen for lagmannsretten er saksforholdene når det gjelder tiltalens poster II a og II b i hovedtrekk som beskrevet i tingrettens dom, men de vil bli supplert nedenfor, særlig når det gjelder grov uaktsom voldtekt mot G. Den gjengivelsen som er gitt av Hs og Gs forklaringer, finner lagmannsretten også i stor grad å kunne legge til grunn for straffutmålingen, men slik at disse også vil bli modifisert og supplert nedenfor.
På denne bakgrunn viser lagmannsretten til relevante deler av tingrettens saksfremstilling i post II a om H:
«Tiltalte A og fornærmede H, født 0.0.1995, var begge på chattesiden Nettby i mars 2009. Tiltalte spurte hvor gammel fornærmede var og hun oppga sin reelle alder som var 14 år; A på sin side oppga at han var 19 år.
Det var tiltalte som først tok kontakt med H. Kontakten dreide seg i begynnelsen om mer hverdagslige forhold. Tiltalte ga fornærmede en rekke komplimenter.
A og H møttes første gang i mars 2009. De var da hjemme i tiltaltes leilighet hvor de kysset og holdt på hverandre, uten at det utartet seg til noe mer. Tiltalte og fornærmede holdt kontakten.
På de ovennevnte punkter legger retten til grunn fornærmedes rettslige forklaring, sammenholdt med tiltaltes rettslige forklaring, som retten ikke finner å trekke i tvil.
Når det gjelder post II a er tiltaltes og fornærmedes rettslige forklaringer sterkt avvikende i forhold til om den seksuelle aktiviteten skjedde ved vold eller truende atferd.
På ettermiddagen i desember 2009, møttes tiltalte og fornærmede igjen i tiltaltes leilighet. De gikk inn på soverommet. H forklarte i retten at tiltalte begynte å kle av henne og ville ha samleie. Fornærmede opplyste i retten at hun aldri hadde hatt samleie med noen tidligere og fortalte tiltalte at hun ikke ville ha dette før hun hadde fylt 15 år. Av den rettslige forklaringen til fornærmede kom det frem at hun og A kysset hverandre, at tiltalte fortsatte å ta av fornærmedes klær, at hun ikke protesterte særlig på avkledningen og at han også kledde av seg selv.
H forklarte i retten at hun og tiltalte satt nakne på sengekanten og kysset hverandre; etter hvert ble de liggende på langs i tiltalts dobbeltseng. Det kom frem av den rettslige forklaringen til fornærmede at A lå over fornærmede, at tiltalte sa at han hadde lyst til å ha samleie med fornærmede, at han ga fornærmede dype kyss og at fornærmede da forsto da hva som var i ferd med å skje. H opplyste i retten at tiltalte forsøkte å presse sin erigerte penis inn i fornærmedes vagina og at hun da sa tydelig ifra til tiltalte at hun ikke ville ha samleie med ham.
Av den rettslige forklaringen til fornærmede kom det frem at A fortsatte å presse sin penis inn i fornærmedes vagina og at fornærmede gjentatte ganger sa klart ifra til tiltalte at hun ikke ville ha samleie med ham. H fortalte i retten at hun forsøkte å skyve bort A ved å presse hendene sine mot brystet hans, men at hun ikke klarte dette idet han var for stor og tung. Fornærmede opplyste i retten at tiltalte lå på albuene, at hun prøvde å vri seg bort fra tiltalte og at han da flyttet albuene sine inntil kroppen hennes slik at hun ikke fikk vridd seg bort.
Fornærmede forklarte i retten at hun totalt ca åtte ganger, regnet fra tidspunktet fornærmede forsøkte å penetrere henne til samleiet ble avsluttet etter totre minutter, sa til tiltalte at hun ikke ville ha samleie med ham. Hun opplyste også at det ikke ble brukt kondom under samleiet. Av den rettslige forklaringen til fornærmede kom det frem at hun ikke opplevde samleiet som særlig smertefullt.
H fortalte i retten at hun og tiltalte hver for seg tok på seg klærne. Hun opplyste også i retten at hun var engstelig for å bli gravid, at de møttes dagen etter og A ga fornærmede en angrepille som hun tok.
Av politiavhør av fornærmede 17. juni 2011 fremkommer det at H opplevde samleiet som veldig smertefullt da hun ikke hadde hatt samleie tidligere.»
H har for retten forklart at hun minst fem ganger under samleiet sa fra til A at hun ikke ville ha samleie, mens åtte ganger er nevnt i tingrettens gjengivelse. Hun har også forklart for lagmannsretten at hun sa dette med alminnelig stemmebruk, men mer og mer bestemt. På spørsmål svarte hun at A helt sikkert skjønte protestene hennes.
På samme bakgrunn viser lagmannsretten lenger ned til relevante deler av tingrettens saksfremstilling i post II b om G. Her er endringen fra tingrettens dom at A nå er dømt for grov uaktsom voldtekt. A har forklart seg om to anale samleier, mens G har forklart seg om fire. I tingretten forklarte hun seg om fem, men ett skulle være uten motstand. På bakgrunn av spørsmålsskriftet og bevisbyrdereglene, finner lagmannsretten at gunstigste alternativ for A må legges til grunn, som er to anale samleier. A har forklart at det ene fant sted hjemme hos G, og at hun sto på alle fire i senga. Han forklarte også om et speil hjemme hos henne hvor han kunne se ansiktet hennes og intet tydet da på at hun hadde det vondt. G husker speilet, men bestrider hans tolking. Det andre anale samleiet fant sted utenfor bilen, ved at hun sto og holdt hendene oppå taket og i dørkarmen.
G forklarte seg for lagmannsretten samsvarende med sin forklaring for tingretten om sin opplevelse av de aktuelle anale samleiene. I tingrettens dom heter det:
«Fornærmede G, født 0.0.1995, har bodd i fosterhjem i X fra hun var ca tre måneder gammel. Hun har ADHD. Tiltalte A og fornærmede G fikk sommeren 2010 kontakt med hverandre over chattesiden Nettby. De møtte hverandre første gang i siste halvdel av august 2010. Fornærmede fortalte tiltalte at hun var 16 år og at hun skulle begynne på videregående skole. Tiltalte på sin side oppga til fornærmede at han var 25 år gammel. Allerede under første møtet hadde A og G vaginalt samleie bak barneskolen på X. Det ble ikke brukt kondom.
På de ovennevnte punkter legger retten til grunn de sammenfallende rettslige forklaringene til tiltalte og fornærmede.
G forklarte i retten at hun og tiltalte hadde en rekke samleier frem til kontakten opphørte før jul 2010. Av fornærmedes rettslige forklaring kom det frem at de begge fra begynnelsen tok initiativ til samleiene og at de kunne ha flere samleier på samme dag; både vaginalt og analt. Hun anslo i retten at de totalt hadde samleier på ca 30 dager, med opp til flere samleier hver dag i Y før forholdet opphørte. G fortalte også i retten at det under de aller fleste samleier ikke ble brukt kondom fra tiltaltes side.
Fornærmede opplyste i retten at hun i månedsskiftet august/september 2010 fortalte tiltalte at hun kun var 15 år gammel og at hun var lei for at hun hadde løyet for ham. G fortalte i retten at hun etter hvert fant på unnskyldninger for ikke å ha samleie med A. Fornærmede presiserte i retten at samtlige vaginale samleier dog var frivillige fra hennes side.
G forklarte i retten at tiltalte ønsket å eksperimentere seksuelt, herunder med analt samleie og «trekantsex». Fornærmede fortalte i retten at hun ikke ønsket disse former for seksuell aktivitet og at hun uttrykkelig gjorde tiltalte oppmerksom på det. G beskrev i retten totalt fem anale samleier med tiltalte. Av den rettslige forklaringen til G kom det frem at første anale samleie fant sted hjemme i dobbeltsengen hos hennes fosterforeldre. Hun opplyste at hun sto på alle fire i sengen, at de først hadde gjennomført vaginalt samleie og at tiltalte gjennomførte analt samleie mot hennes vilje. Fornærmede fortalte i retten at nevnte samleie var vondt og tøft for henne.
Det fremkom av den rettslige forklaringen til G at andre gang hun og A hadde analt samleie var ca en måned etter første anale samleie. Fornærmede forklarte i retten at samleiet fant sted på utsiden av hans motorvogn på ZZ, at de først hadde gjennomført vaginalt samleie og at fornærmede sto på alle fire da tiltalte gjennomførte det anale samleiet mot hennes vilje.


Av den rettslige forklaringen til fornærmede kom det frem at hun umiddelbart forut for samtlige anale samleier gjorde A tydelig oppmerksom på at hun ikke ville ha slikt samleie. G fortalte videre i retten at hun ved alle de anale samleiene, med unntak av det anale samleiet som fant sted i førersetet på tiltaltes motorvogn (tredje anale samleie), ga klar og tydelig beskjed til tiltalte om at hun ikke ville ha analt samleie og at hun sa dette med en gang hun merket at tiltalte ville ha slik seksuell aktivitet. Fornærmede fortalte i retten at hun utover i de anale samleiene flere ganger sa tydelig ifra til tiltalte at det var smertefullt for henne og at hun ikke ville være med på nevnte aktivitet, men at tiltalte ikke respekterte dette. G opplyste i retten at hun forsøkte å vri seg bort, men at tiltalte da holdt henne fast i hoftene og gjennomførte de anale samleiene.

G var første gang i politiavhør 24. mars 2011. Hun ble der gjort kjent med tiltaltes virkelige alder. I politiavhøret fortalte fornærmede at all seksuell kontakt med tiltalte hadde vært frivillig fra hennes side.
Det ble tatt nytt politiavhør av G 29. mars 2011. Hun fortalte i nevnte avhør at hun verbalt og fysisk hadde forsøkt å motsette seg de anale samleiene.»
For de rettskraftige forhold som skal inngå i straffutmålingen, vil saksforholdene slik de er beskrevet i tingrettens dom bli lagt til grunn i sin helhet, med unntak av at det for de forhold som gjelder B legges til grunn at det var hun som første gang tok kontakt med A på nettet.
Ovenstående saksforhold legges følgelig til grunn for reaksjonsfastsettelse.
Lagmannsretten finner videre i det alt vesentlige å kunne legge til grunn de vurderinger tingretten har gjort, slik disse er beskrevet nedenfor og gjengitt så langt de er aktuelle, med de tilleggsbemerkninger som lagmannsretten har funnet nødvendig, særlig når det gjelder de grovt uaktsomme voldtektene og straffskjerpelsesspørsmålet etter straffeloven § 200 tredje ledd:
«Tiltalte domfelles nå for en vaginal voldtekt av H og fire anale voldtekter av G, jf post II a og b. Videre domfelles han for å ha hatt et betydelig antall samleier og annen seksuell omgang med barn under 16 år. Det totale antall fornærmede på dette punkt er syv unge jenter, herunder I, jf post III. A domfelles også for overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd i forhold til B og E, jf post IV a og c. Han domfelles for overtredelse av straffeloven § 201 første ledd bokstav c i forhold til B, E og D, jf post VI a, c og e. I tillegg domfelles han for overtredelse av straffeloven § 204 a første ledd bokstav a, jf post V.
A frifinnes for post II c, IV b, VI b, VI d og VII a, b og c.
Tingretten finner innledningsvis grunn til å bemerke at tiltaltes chattelogger viser at han tilnærmet kun har chattet med en rekke mindreårige jenter. Voksne kvinner er fraværende.
Kontaktetableringen har i all hovedsak skjedd på chattesider på internett, fortrinnsvis Nettby. I forhold til samtlige fornærmede i angjeldende sak har A oppgitt atskillig lavere alder enn det han faktisk var. Tiltalte har i en rekke tilfeller unnlatt å oppgi sitt fulle navn. Retten har videre merket seg at etter at kontakten ble etablert på Nettby, har de fornærmede og tiltalte også gått over til bruk av MSN, sms, telefon mv.
Tiltaltes samtaler med de fornærmede har i tidlig fase endret seg fra å gjelde hverdagslige forhold, til samtaler av ren seksuell karakter. Et klart fellestrekk ved tiltaltes kontakt med de fornærmede har vært hans sjarmering av de fornærmede, hvor han har gitt komplimenter bl a til jentenes utseende og kropp. Retten viser her til de rettslige forklaringene til de fornærmede. Flere av de fornærmede opplyste i retten at de ble betatt/glad i/forelsket i tiltalte og opplevde ham som snill og forståelsesfull. Gjennom sin opptreden har tiltalte skapt et tillitsforhold til samtlige av de fornærmede saken gjelder.
Ett annet fremtredende trekk i saken er de fornærmedes unge alder og at så godt som samtlige av de fornærmede også ellers var i en meget sårbar situasjon da de kom i kontakt med tiltalte. Flere av de fornærmede bodde på gjerningstidspunktene på barneverninstitusjon eller fosterhjem. Omtrent alle de fornærmede har i retten forklart at de på nevnte tidspunkt slet med dårlig selvbilde knyttet til eget utseende og kropp. Videre har også noen av de fornærmede forklart at de på gjerningstidspunktene hadde betydelig egenproblematikk når det gjaldt angst, selvskading mv. På bakgrunn av de fornærmedes rettslige forklaringer, sammenholdt med tiltaltes rettslige forklaring, legger retten til grunn at tiltalte i det alt vesentlige var klar over de fornærmedes livssituasjon. Etter rettens syn har tiltalte i sin kontakt på internett i betydelig grad bevisst søkt etter og hatt kontakt med unge jenter med en iboende sårbarhet.
Under bevisførselen fremkom det som nevnt at tiltalte i sin kontakt med de fornærmede gjennomgående raskt vinklet samtaleemnene over på seksuelle forhold. Av de rettslige forklaringene til flere av de fornærmede kom det frem at A ønsket mer avanserte former for seksuell aktivitet; som analt samleie og «trekantsex». Retten viser her bl a til de rettslige forklaringene til G og H.
Retten finner også grunn til å bemerke at tiltalte i hvert fall tidvis hadde seksuell kontakt med flere av de fornærmede samtidig. Det vises her til de rettslige forklaringene til G og H samt fremlagt oversikt over telefonkontakt mellom tiltalte og de fornærmede i perioden 25. oktober 2010 til 7. april 2011.
Slik tingretten ser det, har tiltalte gjennom år planmessig og kynisk hatt kontakt med unge jenter på internett der hans sentrale mål hele tiden har vært seksuell aktivitet. Resultatet ble en rekke fornærmede i en periode på noen få år.
Retten finner etter dette det nødvendig å gå nærmere inn på den skjerping i straffnivå som har funnet sted de senere år.
Ny straffelov av 2005 er ikke trådt i kraft. Det fremkommer av Høyesteretts avgjørelse i Rt-2009-1412 at de straffskjerpelser som ble vedtatt ved lov 19. juni 2009 nr 74 – hvor Stortinget sluttførte den spesielle del av den nye straffeloven av 20. mai 2005 nr 28 – ikke kunne få betydning for handlinger begått før denne lovens vedtakelse. Høyesterett uttalte også at det må finne sted en gradvis heving av straffenivået for straffbare handlinger som har funnet sted i mellomperioden, fra 2009-loven ble vedtatt og frem til ikrafttredelsen.
Ved endringslov 25. juni 2010 nr 46 er straffen endret til fengsel i minst tre år for voldtekt dersom den seksuelle omgangen var samleie, jf straffeloven § 192 annet ledd. Fengselsstraffen ved seksuell omgang med barn under 16 år, kan nå straffes med fengsel inntil seks år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Endringsloven trådte i kraft straks. Formålet med lovendringen var å få en raskere heving av straffene for bl a seksuallovbrudd.
Gjerningstidspunktene i angjeldende sak ligger både før 19. juni 2009, i mellomperioden 19. juni 2009 til 25. juni 2010, samt etter 25. juni 2010.
Etter rettspraksis har straffen for «vanlig» voldtekt etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a før 2009-loven, vært fengsel i rundt to år og åtteni måneder, jf Ot.prp.nr.22 (2008-2009) side 226. I Prop.97 L (2009-2010) Endringer i straffeloven 1902 mv (skjerping av straffenfor drap, annen grov vold og seksuallovbrudd) side 19 uttaler Justisdepartementet at normalstraffnivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen, ikke bør «være under fengsel i 4 år.»
Retten vil bemerke at det bærende ved straffutmålingen i angjeldende sak er tiltaltes overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206.

Voldtektene av G fant utelukkende sted etter at lovendringen om straffskjerpelse trådte i kraft 25. juni 2010 og vil derved være det mest tungtveiende enkeltforhold ved straffutmålingen.
I skjerpende retning legger retten vekt på at det dreier seg om totalt fire voldtekter mot en ung jente, at fornærmede opplevde voldtektene som meget smertefulle, at hun gjentatte ganger hadde gjort tiltalte oppmerksom på at dette var en seksuell aktivitet som hun opplevde som særlig støtende og at de ble gjennomført uten beskyttelse. Retten viser her til Gs rettslige forklaring slik den fremkommer under skyldspørsmålet og som retten ikke finner å trekke i tvil.
Tiltalte gjennomførte i desember 2009 vaginalt samleie med H ved voldtekt (post II a). Voldtekten av H fant sted i mellomperioden. Retten vil bemerke at også denne voldtekten skjedde i forhold til en meget ung jente som ikke tidligere hadde hatt samleie og var uten kondom.
Tingretten vil bemerke at det ikke er formildende at voldsutøvelsen er i nedre sjikt av straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf side 21-22 i Prop.97 L (2009-2010).
Når det gjelder de straffbare forhold i post III, herunder for fornærmede I, vil retten bemerke at straffenivået før straffskjerpelsen var fengsel i ca 120 dager, mens det i dag er på ca 5 måneders fengsel.
I skjerpende retning legger retten også her vekt på at de fornærmede for post III, var sårbare jenter. Gjennom sin kontaktetablering klarte tiltalte å få stor tillit hos de fornærmede. Denne tilliten utnyttet tiltalte på en hensynsløs måte overfor barn i en vanskelig situasjon.
Retten vil i forhold til I spesielt bemerke at samleiet fant sted få dager etter at etter at hun var fylt 14 år. Videre har retten merket seg at tiltalte med J, D og H hadde flere samleier. A hadde et betydelig antall samleier med G. Det totale antall samleier tiltalte hadde med mindreårige jenter fra høsten 2008 til februar 2011, var ca 40 samleier.
Etter rettens syn er det skjerpende at en rekke av samleiene fant sted uten bruk av kondom. Dette ga mulighet for å påføre de fornærmede graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.
Retten har i skjerpende retning også merket seg at tiltalte hadde seksuell omgang (oralt samleie m m) med C (post III f) til tross for at han var fullt ut klar over at han på dette tidspunkt var under politietterforskning. A synes å ha en svært sterkt seksuell interesse for mindreårige jenter.
Videre domfelles A for ved flere anledninger å ha forledet to mindreårige jenter til å sende bilder av sine kjønnsorganer og bilder hvor de kun var iført bh og truse av seg selv til tiltalte, jf post IV a og c. Han fikk også fornærmede B til å onanere på ett bilde og å kle av seg foran webkamera, jf post IV a.
Retten vil bemerke at slikt bildemateriale utgjør en særlig belastning for unge jenter. Det vil nødvendigvis være en iboende angst for spredning av materialet.
Fra tingrettens side skal det sterkt understrekes at de fornærmede, med unntak av J, i retten ga uttrykk for at de i ettertid opplevde den seksuelle kontakten med tiltalte svært psykisk belastende. De nevnte fornærmede viste i denne forbindelse til at de ikke ville inngitt seg på kontakt med A om de hadde kjent hans reelle alder. Videre ga de nevnte fornærmede gjennomgående uttrykk for at seksuell kontakt med en så mye eldre mann, i ettertid hadde gitt dem sterkt ubehag og at de følte seg utnyttet. Det ble forklart fra de nevnte fornærmedes side at de i ettertid hadde fått vansker med å stole på andre mennesker, fått angst mv.
Samtlige forhold tiltalte domfelles for i post III, IV og VI kvalifiserer til ubetinget fengsel.
Når det gjelder straffenivået ved besittelse av barnepornografi vil dette bero på flere momenter der særlig mengden av stoff, grovheten i skildringene, barnas alder, varigheten av besittelsen og eventuell videreformidling av stoffet har betydning, jf bl a HR-2007-516-A.
I angjeldende sak omhandler en rekke av bildene også barn i seksuelle situasjoner med andre barn og med voksne. Noen av bildene viser bl a barn som er penetrert i munnen og hvor voksne får sædavgang i barnets ansikt. Videoopptaket viste vaginalt samleie mellom en gutt og jente i puberteten. Retten viser til det som tidligere er beskrevet under skyldspørsmålet på dette punkt.
Bildenes kvalitet er gjennomgående høy og med klart fokus på kjønnorganer i utfoldelse av seksuell aktivitet. Barnas ansikt er tydelige, men det er ikke mulig å gjenkjenne voksne. Når det gjelder videoopptaket, var også her barnas ansikter tydelige.
Retten vil bemerke at pornografiske bilder/videoopptak av barn i praksis vil være produkt av overgrep mot barn. Befatning med barnepornografi innebærer en utnyttelse av dette. Slik befatning som direkte eller indirekte leder til produksjon av nye bilder/videoopptak, er det derfor all grunn til å slå strengt ned på i tråd med allmenne synspunkter.
Post V kvalifiserer åpenbart for ubetinget fengsel.
Det er på det rene at A har erkjent straffeskyld for en rekke av forholdene.
Straffeloven § 59 annet ledd fastslår at «har siktede avgitt en uforbeholden tilståelse skal retten ta dette i betraktning ved straffutmålingen.» «Uforbeholden tilståelse» skal forstås på samme måte som det tilsvarende begrepet i straffeprosessloven § 248 om tilståelsesdom, jf bl a Rt-2005-559 avsnitt 18. Anvendelsen av straffeloven § 59 annet ledd innebærer at tiltalte ledd for ledd må gi en forklaring som dekker vilkårene for straffbarhet – både de objektive og de subjektive, jf Høyesteretts kjennelse 27. juni 2007 (HR-2007-1165-A). Det er ikke noe krav for anvendelse av bestemmelsen at tiltalte har erkjent straffeskyld.
Etter Høyesteretts praksis er fradraget ved siktedes tilståelse gjennomgående størst dersom siktede opplyser politiet om forhold som politiet ikke var kjent med. Videre kan det etter omstendighetene bli gitt et ikke ubetydelig fradrag dersom siktede ved pågripelsen umiddelbart gir opplysninger som i praksis avskjærer vedkommende fra en realistisk mulighet til å bestride at overtredelsen var forsettlig, jf bl a Rt-2004-1324, Rt-2005-314 og Rt-2007-1677.
Dersom tiltaltes forklaring ikke er av ovennevnte karakter, men tiltalte erkjenner straffeskyld og/eller for øvrig bidrar til oppklaring av saken, omfattes forholdet ikke av straffeloven § 59 annet ledd. Det er dog omfattende rettspraksis for å tillegge dette vekt ved straffutmålingen.
Som følge av pågripelsen av «—» i midten av desember 2010, ble tiltalte pågrepet 22. desember 2010. Tiltaltes pc ble også beslaglagt. A var i politiavhør 23. desember 2010 og fortalte her at han kun hadde vært i kontakt med de fornærmede ved chatt på internett. Politiets videre etterforskning avdekket de fornærmede i angjeldende sak. De fleste av de fornærmede og vitner avga politiforklaring i mars 2011. Tiltalte ble avhørt av politiet 23. juni 2011 og ble i dette avhøret konfrontert med de nevnte forklaringer. I dette avhøret erkjente tiltalte en rekke av de forhold tiltalen omfatter.
A har i retten erkjent straffeskyld for å ha hatt samleie med I kort tid etter at hun var fylt 14 år, jf straffeloven § 196 første ledd. Han har ikke erkjent voldtekt av H og G, jf post II a og b. Tiltalte har i retten i all hovedsak erkjent de straffbare forhold i post III af og IV a og c, V, VI a, c, og e, slik retten har funnet bevist under skyldspørsmålet.
Ut fra de foreliggende opplysninger legger retten til grunn at tiltaltes rettslige forklaring i det alt vesentlige samsvarer med hans politiforklaring 23. juni 2011 og hans øvrige politiforklaringer.
I formildende retning har retten merket seg at tiltalte har gitt en uforbeholden tilståelse og erkjent straffskyld for de ovennevnte poster, både i politiavhør og i retten. Dog vil retten bemerke at tiltaltes forklaring først kom etter at de fornærmede hadde avgitt forklaringer og tiltalte ble konfrontert med disse. Retten vil også påpeke at tiltalte ikke har erkjent straffeskyld for de to alvorligste tilfellene, post II a og b.
Retten har i formildende retning også vektlagt at de fornærmede for samtlige poster med unntak av post II a og b, gjennom tiltaltes forklaringer og erkjennelser av straffeskyld har unngått belastningen av ikke å bli trodd av omgivelsene.
Tiltalte har vist til at han selv ble utsatt for overgrep da han var ca 12 år gammel. Retten legger videre til grunn at A har en omfattende egenproblematikk og har store psykiske helsemessige vansker. Tingretten har merket seg de nevnte forhold ved straffutmålingen.
Påtalemyndigheten har foreslått at straffen settes til fengsel i seks år og seks måneder.
Som det fremkommer av det ovennevnte, er tingretten av den oppfatning at det samlede sakskompleks er svært alvorlig. Tiltalte har det hele og full ansvar for det som har skjedd. En rekke unge jenter har over tid blitt utsatt for til dels meget alvorlige seksuelle overgrep fra tiltaltes side. Hans handlinger fremstår som planlagte, målbevisste og med det klare formål å seksuelt utnytte de fornærmede. Dette har han også klart ved å skape et nært og fortrolig forhold med fornærmede i en sårbar alder og situasjon.
Aktors straffeforslag fremstår som noe forsiktig. Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner tingretten under noe tvil å ta aktors straffeforslag til følge. Straffen settes til fengsel i seks år og seks måneder.
Dersom straffeloven § 59 annet ledd mv ikke var kommet til anvendelse, ville straffen blitt fengsel i åtte år.
Til fradrag i straffen kommer varetektsfradrag med 33 dager, jf straffeloven § 60 første ledd.
Straffeloven § 62 er iakttatt.»
Lagmannsretten gir sin tilslutning til den begrunnelse tingretten har gitt for at straffeloven § 200 tredje ledd kommer til anvendelse for tiltalepostene IV a og IV c. Det fremgår at forholdene er omfattende, og særlig for E omfatter de grovere bildeoverføringer enn beskrivelsen i tiltalen. Selv om § 200 annet ledd viser direkte til barn under 16 år, må det kunne legges ytterligere vekt på at B og E var 12-13 år da handlingene fant sted. Forholdene omfattes ikke av den type tillitsbrudd som bestemmelsen direkte viser til, men A opparbeidet personlig tillit fra barnas side ved å rose dem, gi dem komplimenter og binde dem opp i den type forelskelse som jenter i den alderen på sin enkle måte kan gå inn i. Dette må også kunne karakteriseres som en krenkelse overfor så unge jenter. Da § 200 tredje ledd er prøvd på nytt av lagmannsretten, tas de aktuelle forholdene inn i domsslutningen.
A har gjort seg skyldig i to grovt uaktsomme voldtekter overfor G. Han har etter lagmannsrettens vurdering av bevisene og lagmannsrettens svar, gjort seg skyldig i bevisst grov uaktsomhet. Han har ikke vært klar over at det var årsakssammenheng mellom den tvang G opplevde, og den oppnådde seksuelle omgang. G har nok ikke vært fullt så klar i sine verbale reaksjoner som hun mener å ha gitt uttrykk for. Han har på sin side vist en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet. Han har bevisst tatt en risiko i tillit til at følgen ikke vil inntre. Her har straffenivået ligget om lag på det halve av rettspraksis for forsettlig voldtekt.
Da lagmannsretten i det alt vesentlige er enig i tingrettens vurderinger av straffenivået for de enkelte forhold, og den helhetsvurdering som tingretten til slutt har gjort ved å gå ut fra en straff på åtte år, må det gjøres et fradrag. Lagmannsretten finner at utgangspunktet vil være en straff av fengsel i sju år, de straffskjerpende forhold tatt i betraktning, og som lagmannsretten legger noe mer vekt på enn tingretten. Det vises ikke minst til forholdene som skal vurderes etter straffeloven § 200 tredje ledd, og hans planmessige fremgangsmåte som går igjen overfor alle jentene, og som har skapt bindinger mellom jentene og han selv.
Når det gjelder en eventuell tilståelsesrabatt i medhold av straffeloven § 59 annet ledd, er lagmannsretten av den oppfatning at den må settes lavere enn det tingretten har gjort. Det forelå ingen tilståelse i det første avhøret, og disse kom først etter at politiet selv hadde funnet frem til de aktuelle jentene. De voldtekter han nå er funnet skyldig i, har han ikke tilstått. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at straffen settes til fengsel i seks år.
Varetektsfradraget er som for tingretten, og straffeloven § 62 er bragt til anvendelse.
Når det gjelder oppreisningskravene, kan lagmannsretten også her i det vesentlige tiltre de vurderinger og resultater som tingretten har kommet frem til, se nedenfor, med noen modifikasjoner, særlig når det gjelder de grovt uaktsomme voldtektene:
«Bistandsadvokatene har krevd oppreisning for samtlige fornærmede med unntak av J og L.
Skadeerstatningsloven § 3-5 første ledd jf § 3-3 fastslår at den som utsetter en person for seksuelt overgrep etter straffeloven § 192 – § 199 og § 200 tredje ledd kan pålegges å betale en slik engangssum (oppreisning) som retten finner rimelig for den voldte tort og smerte og for annen krenking av ikkeøkonomisk art.
Det skal foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor det bl a legges vekt på handlingens objektive grovhet, skadevolders skyld, fornærmedes objektive opplevelse av krenkelsen og skadevirkningenes art og omfang. Videre skal det etter rettspraksis også ses hen til skadevolders økonomi, men i tilknytning til straffbare handlinger kommer dette hensynet mer i bakgrunnen, jf Rt-1988-532.
I Høyesteretts avgjørelse 19. mai 2011, HR-2011-1016-A, fremkommer følgende om normert oppreisningsbeløp for voldtekt ved samleie hvor fornærmede er mindreårig:
«Formålet med den veiledende normen tilsier at den bare fravikes der det foreligger særlige grunner, jf Rt-2003-1580 avsnitt 39. Fornærmedes alder kan være en slik grunn. Jeg vil anta at det nokså gjennomgående er riktig med en forhøyet oppreisningserstatning der offeret er mindreårig – under 18 år. Selve voldtektshandlingen vil være særlig skremmende for barn, og skadepotensialet er enda større enn for voksne. Jeg viser til Rt-2003-740 avsnitt 32, hvor førstvoterende fremhever at «oppreisningsansvaret for mindreårige som blir valdtekne, må setjast høgare enn overfor vaksne». Den saken gjaldt en pike på 14 år og 11 måneder, og oppreisningserstatningen ble satt til 75 000 kroner. Jeg minner om – som sammenlikningsgrunnlag- at den veiledende normen den gangen var 30 000 kroner, men at den kort tid senere ble hevet, jf. Rt-2003-1580.
Fornærmede i vår sak var 17 ½ år da voldtekten skjedde. Lagmannsretten fant grunn til å øke oppreisningen med 25 000 kroner. Jeg er enig i dette, og går inn for at oppreisningen settes til 175 000 kroner.»
Når det gjelder overtredelse av straffeloven § 196 har Høyesterett ikke fastsatt noen norm da disse forholdene er svært ulike.
I Frostating lagmannsretts dom 24. september 2009 (LF-2009-50355) ble oppreisningserstatningen satt til 40 000 kroner for ett tilfelle av finger inn i skjeden og beføling av bryster på en jente som på gjerningstidspunktet var 15 år. Videre ble oppreisningserstatningen i Frostating lagmannsretts avgjørelse 20. mai 2011 (LF-2010-174257) satt til 50 000 kroner for ett samleie med jente på 13 år og 10 måneder, jf straffeloven § 195 første ledd. Hålogaland lagmannsrett satte i avgjørelse 31. august 2011 (LH-2011-42572) oppreisningserstatningen til 50 000 kroner i en sak hvor en tiltalt på 27 år hadde gjennomført to samleier med en jente på 15 år.
Frostating lagmannsretts avgjørelse 11. august 2011 (LF-2011-9988) gjaldt legemskrenkelse. Når det gjaldt oppreisningserstatning fremkommer bl a følgende:
«Det er ikke fastsatt noen norm for oppreisningserstatning ved overtredelse av straffeloven § 229, da krenkelsene kan ha høyst ulik karakter og grovhet. Det må derfor foretas en skjønnsmessig vurdering, hvor normen for oppreisning ved voldtekt tillegges en viss vekt ved vurderingen av hvilket nivå oppreisningen bør ligge på. Denne normen ble ved Høyesteretts dom av 19. mai 2011 (HR-2011-1016-A) hevet fra 100 000 kroner til 150 000 kroner.»
Etter tingrettens syn må nevnte Høyesterettsdom også tillegges «en viss vekt» i angjeldende sak ved vurderingen av hvilket nivå oppreisningen skal ligge på. Det skal i denne forbindelse bemerkes at Hålogaland lagmannsretts avgjørelse 31. august 2011 ikke synes å ha merket seg at oppreisningsnivået i voldtektssaker er økt, jf Høyesteretts avgjørelse 19. mai 2011, HR-2011-1016-A»
H
Bistandsadvokaten har anført at normen for forsettlig voldtekt kan fravikes, både på grunn av hennes lave alder, de øvrige forhold hun er blitt utsatt for, og de ettervirkninger som gjør seg gjeldende og som er dokumenterte i legeuttalelse. Han har påstått forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Forsvarer har anført at 175 000 kroner er nok, hennes alder tatt i betraktning.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«Så vel overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf annet ledd bokstav a jf straffeloven § 206 og straffeloven § 196 første ledd, kvalifiserer til oppreisning.
Tingretten vil bemerke at H var kun 14 år da hun ble utsatt for voldtekt av A. Fornærmede hadde ikke tidligere hatt samleie. Den seksuelle omgangen var ubeskyttet. Videre har tiltalte ikke erkjent nevnte forhold, noe som har vært en ytterligere belastning for fornærmede.
I tillegg gjennomførte tiltalte ytterligere to samleier med fornærmede etter at hun var fylt 15 år. Det totale antall vaginale samleier er derved tre.
På bakgrunn av fornærmedes rettslige forklaring, sammenholdt med legeuttalelse 16. november 2011 fra psykiater Terje Nissen, finner retten at H ikke i utgangspunktet var spesielt sårbar.
Retten legger til grunn at fornærmede var forelsket i tiltalte samt at tiltalte på sin side ga uttrykk overfor H at han hadde følelser for henne og at hun betydde mye for ham. På de nevnte punkter viser retten til fornærmedes rettslige forklaring som retten ikke på noen måter trekker i tvil.
Slik retten oppfattet fornærmedes rettslige forklaring, følte hun seg utnyttet av tiltalte. H fortalte i retten at de seksuelle opplevelsene med tiltalte, har ført til at hun har vansker for å stole på andre mennesker, at hun føler at hun var veldig dum og er flau over å ha blitt utnyttet, at hun har fått søvnproblemer, kjenner seg ensom og isolert, mangler selvtillit mv.
De nevnte vansker beskrives også av behandlende lege i ovennevnte legeuttalelse. Det er på det rene at fornærmede som følge av overgrepene har gått til psykiater siden mars 2011 og at hun har fått foreskrevet sovemedisin.
Retten legger de ovennevnte opplysninger til grunn. Fra rettens side skal det bemerkes at det dreier seg om et alvorlig tillitsbrudd fra tiltaltes side.
Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner retten etter dette å sette den samlede oppreisningserstatningen til 200 000 kroner.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til H ved verge med 200 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeprosessloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum.»
G
Bistandsadvokaten har anført at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det foreligger en forsettlig krenkelse ved gjennomføringen av analt samleie, jf. det sivilrettslige beviskrav for erstatning. Det vises til Gs forklaring om forholdene, at hun sa stopp og prøvde å vri seg unna. Det vises også til at det kreves mindre av den aktuelle pågåenheten fra As side for å konstatere forsett, siden G var så ung og sårbar. På denne bakgrunn er utmålingen på 225 000 kroner riktig.
Hvis lagmannsretten likevel skulle komme til at det bare foreligger grov uaktsomhet, er normen 90 000 kroner, men det må tas hensyn til at det er gjennomført inntil 30 samleier mens G var under 16 år. Hun er også spesielt sårbar, er fosterbarn og har diagnosen ADHD. Oppreisningen bør derfor minst utgjøre 150 000 kroner.
Forsvarer har anført beviskravet i dette tilfellet er om lag det samme som for straffekravet. Domsgrunnene skal sivilrettslig klart begrunnes, men forholdet er for dårlig opplyst, det er ikke mulig å gi en forsvarlig begrunnelse, jf. uskyldspresumsjonen. Utgangspunktet er da 90 000 kroner for grov uaktsom voldtekt.
Lagmannsretten ser at det prosessuelle grunnlaget kan problematiseres nærmere i dette tilfellet hvor det ikke foreligger en strafferettslig frifinnelse, men en nedsubsumering av det straffbare forhold. Uansett finner lagmannsretten på bakgrunn av de avgitte forklaringer og den usikkerhet som er skapt av noen endringer i Gs forklaringer fra politiavhør, gjennom tingrettens behandling og sist for lagmannsretten, at det ikke foreligger sterk sannsynlighetsovervekt for at A har utvist forsett ved gjennomføringen av de to aktuelle krenkelsene. Ved gjennomføringen av sine vurderinger har lagmannsretten i alle fall sett hen til Rt-2009-1456, særlig premiss (28).
A domfelles for to tilfeller av grov uaktsom voldtekt ved analt samleie, jf. straffeloven 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. fjerde ledd jf. straffeloven § 206. Han dømmes videre for ytterligere for en rekke andre samleier, jf. straffeloven § 196 første ledd og § 196 første ledd. Lagmannsretten viser videre til tingrettens begrunnelse, som kan tiltres:
«Tingretten vil bemerke at G kun var 15 år da hun ble utsatt for … anale voldtekter av A. Fornærmede opplevde voldtektene som svært smertefulle. Da dette var en type seksuell aktivitet fornærmede fant frastøtende, opplevde hun det hele som svært krenkende og fornedrende. …
A gjennomførte som nevnt totalt ca 30 samleier (vaginale og anale) med fornærmede i løpet av noen måneder.
På bakgrunn av fornærmedes rettslige forklaring legger retten til grunn at hun var glad i A og at tiltalte utnyttet dette for å prøve ut sin seksuelle erfaring. G opplyste i retten at hun har følt seg svært nedbrutt frem mot hovedforhandlingen. Hun fortalte i den forbindelse at hun følte at hun helt uforskyldt var «kommet opp i noe» og at hun selv hadde gjort noe galt. Hennes rettslige forklaring støttes av den rettslige forklaringen til fostermor M.
Slik retten ser det, har tiltalte utnyttet et tillitsforhold til en sårbar ung jente.»
Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner retten å sette den samlede oppreisningserstatningen til 175 000 kroner.
I
Bistandsadvokaten har anført at A planmessig og kynisk har utnyttet henne, hentet henne i bil på barnevernsinstitusjon, og hun var stolt over å bli hentet; for så å ha samleie med henne oppå en sovepose i kjellerboden. Han mener det skal gis oppreisning inntil 150 000 kroner.
Forsvarer har anført at det foreligger et engangstilfelle for Is del og ikke kvalifiserende momenter, selv om hun var ung. Han mener 50 000 kroner er passende.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«Tiltalte domfelles for å ha gjennomført et vaginalt samleie med et barn under 16 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
I bodde på en barnevernsinstitusjon da hun hadde kontakt med A. Tiltalte var vel kjent med dette. Samleiet fant sted få dager etter at fornærmede var fylt 14 år. Slik retten ser det, utnyttet tiltalte bevisst en jente som var i en sårbar fase av livet, både grunnet alder og andre omstendigheter. Samleiet fant dessuten sted i en kjellerbod.
Fornærmede har de siste månedene gått til psykolog. Det er på det rene at fornærmede hadde seksuell erfaring før samleiet med tiltalte. Retten legger til grunn at fornærmede også har egenproblematikk som ikke har tilknytning til det seksuelle overgrepet. Etter bevisførselen er retten dog ikke i tvil om at en ikke uvesentlig del av fornærmedes vansker kan henføres til nevnte overgrep.
På bakgrunn av en helhetsvurdering finner retten å sette oppreisningserstatningen til 70 000 kroner.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til I ved verge med 70 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeprosessloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum.»
D
Bistandsadvokaten har anført at oppreisningen bør settes til 100 000 kroner på bakgrunn av de nylige straffskjerpelsers betydning i slike saker, økt kunnskap om skadevirkninger, den planmessige kynisme som ligger bak overgrepene, sårbarheten og skadevirkningene. Selv om det også er andre årsaker til Ds vansker, er det en vesentlig årsakssammenheng mellom overgrepene og skadevirkningene, særlig at D ikke kom i gang igjen etter sine tidligere påkjenninger. Medvirkning har heller ingen betydning når det gjelder så unge mennesker. Det er påstått forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
Forsvareren har anført at hovedårsakslæren tilsier at D ikke skal ha erstatning, A er bare én i rekken av flere, og hun hadde problemer fra før og bedrev selvskading. Det hele skjedde også over kort tid.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«Tiltalte domfelles for ved to anledninger å ha gjennomført oralt og vaginalt samleie med fornærmede da hun var 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Forholdet i post VI e kvalifiserer i seg selv ikke til oppreisningserstatning.
Umiddelbart før overgrepene fant sted, var D utskrevet fra psykiatrisk avdeling grunnet selvskading, angst og depresjon; hun gikk ikke på skole. Tiltalte kjente til fornærmedes situasjon. Hun hadde også vært utsatt for andre seksuelle overgrep som hun betrodde A. Fornærmede opplevde tiltalte som snill; en som hørte på henne og forsto henne. Da han ønsket samleier, følte fornærmede derfor at hun skyldte ham noe. På de ovennevnte punkter legger retten til grunn fornærmedes rettslige forklaring som retten ikke på noen måte finner å trekke i tvil. Slik retten ser det, utnyttet tiltalte grovt fornærmedes tillitsforhold til ham og hennes særdeles sårbare situasjon.
Fornærmede har fremdeles betydelig egenproblematikk. Retten legger til grunn at en del av denne problematikken skyldes andre forhold enn tiltaltes seksuelle overgrep overfor fornærmede. På bakgrunn av bevisførselen er retten dog ikke i tvil om at en ikke uvesentlig del av fornærmedes vansker kan henføres til de seksuelle overgrep tiltalte utsatte henne for.
Tiltalte dømmes etter dette å betale oppreisningserstatning til D ved verge med 70 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeprosessloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum. I tillegg kommer alminnelig forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m m § 3 første ledd første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer, jf forsinkelsesrenteloven § 2.»
F
Bistandsadvokaten har anført at det er generell risiko for at slike overgrep påfører skader. F var sårbar, kom fra barnevernsinstitusjon, og opplevde at gjesten hennes på familiens feriested benyttet først og beste anledning til å gjennomføre et overgrep. Dette var vondt og fornedrende, hensynsløst og respektløst. Erstatningen fra tingretten begjæres fastholdt.
Forsvarer har anført at det var et engangstilfelle av mindre karakter, og at det ble avbrutt ved at en sms ble sendt søsteren. Det er ikke grunnlag for å utmåle erstatning.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«A domfelles for ved en anledning å ha ført hånden ned i Fs bukse, ført en finger inn i fornærmedes skjede og beveget fingeren ut og inn av fornærmedes skjede. På gjerningstidspunktet var fornærmede 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
F bodde i 2008 på en barnevernsinstitusjon. Hun var i en sårbar alder og situasjon. Tiltalte var vel kjent med dette.
På bakgrunn av fornærmedes rettslige forklaring, sammenholdt med hennes kroppsspråk, legger retten til grunn at F opplevde tiltaltes handling som en dyp krenkelse og som hun ikke helt visste hvordan hun skulle komme ut av. Fornærmede forklarte i retten at hun opplevde det slik at overgrepet varte «en evighet».
Slik faktum i denne sak ligger an, kan retten ikke se at fornærmedes tidligere seksuelle erfaring, skal diskvalifisere henne fra oppreisningserstatning.
Bistandsadvokaten antydet i retten oppreisningserstatning med inntil 30 000 kroner. Etter en samlet vurdering finner retten å sette oppreisningserstatningen til nevnte beløp. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum. I tillegg kommer alminnelig forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m m § 3 første ledd første punktum, fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer, jf forsinkelsesrenteloven § 2.»
C
Bistandsadvokaten har anført at A planmessig og kynisk har utnyttet henne, hentet henne i bil på barnevernsinstitusjon, og hun var stolt over å bli hentet; for så å la seg suge under enn trappeoppgang på skolen hennes, til tross for at hun da gikk på krykker. Hennes epikrise viser at hun er ekstra utsatt for skader ved overgrep. Han mener det skal gis oppreisning inntil 125 000 kroner.
Forsvareren har anført at den uriktige voldtektsanklagen C satte frem mot A tilsier at han har et motkrav. Hun har intet krav, eventuelt inntil 30 000 kroner.
Lagmannsretten er enig i de vurderinger som tingretten har foretatt, og kan tiltre dennes resultat og begrunnelse:
«Tiltalte domfelles for ved en anledning å ha fått C til å suge hans erigerte penis i ca 30 sekunder samt en kort stund å ha befølt ytre del av fornærmedes kjønnsorgan. Fornærmede var på gjerningstidspunktet 15 år, jf straffeloven § 196 første ledd.
Tiltalte var vel kjent med at fornærmede bodde på barnevernsinstitusjon. Slik retten ser det forsto A at fornærmede var i en sårbar situasjon. Videre legger retten til grunn at fornærmede på gjerningstidspunktet var forelsket i tiltalte. Retten viser her til de omtalte sms’er under skyldspørsmålet.
På gjerningstidspunktet var tiltalte nesten 32 år gammel. Fornærmede var som nevnt meget ung.
Retten kan etter dette ikke se at frifinnelsen under post II c skal frata fornærmede oppreisningserstatning. Heller ikke kan retten se at fornærmedes tidligere seksuelle erfaring diskvalifiserer for nevnte erstatning.
På bakgrunn av en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner retten å sette oppreisningserstatningen til 60 000 kroner.
Tiltalte dømmes etter dette til å betale oppreisningserstatning til C ved verge med 60 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste punktum.»
B og E
Bistandsadvokaten har vist til de momenter som er lagt til grunn for at det skal foreligge særdeles skjerpende omstendigheter etter straffeloven § 200 tredje ledd. Skulle lagmannsretten ikke finne at forholdene faller inn under § 200 tredje ledd, anføres det at det foreligger skade for begge to, jf. rapport 20. august 2012 fra Barnehuset i Oslo mm.
Forsvareren har anført straffeloven § 200 tredje ledd ikke kommer til anvendelse, og at det heller ikke foreligger skade.
Lagmannsretten kan tiltre tingrettens resultat og begrunnelse:
«Overtredelse av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf tredje ledd faller inn under skadeserstatningsloven § 3-3 jf § 3-5 første ledd bokstav b.
Når det gjelder det faktiske hendelsesforløp som retten har funnet bevist, viser tingretten til det som er beskrevet under skyldspørsmålet.
Felles for B og E er at også de var meget unge og slet med dårlig selvbilde da overgrepene fant sted. Av den rettslige forklaringen til B kom det frem at hun var meget glad i tiltalte, mens E opplyste i retten at hun opplevde tiltalte som en «veldig hyggelig person.» E fortalte i retten at hun i ettertid har angret meget og føler hele tiden at hun har vært dum i sin kontakt med tiltalte; spesielt fordi tiltalte var så gammel.
Etter en samlet vurdering finner retten å sette oppreisningserstatningen til 30 000 kroner for hver av de fornærmede. Slik faktum i denne saken ligger an, kan retten ikke se at Es øvrige seksuelle erfaringer skal diskvalifisere henne fra oppreisningserstatning.
Tiltalte dømmes etter dette å betale oppreisningserstatning til B ved verge med 30 000 kroner og E ved verge med 30 000 kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker, jf straffeloven § 432 tredje ledd jf tvisteloven § 19-7 første ledd siste
punktum.»
Saksomkostninger
Da A har oppnådd et bedre resultat for lagmannsretten, skal det ikke idømmes saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1
A, født 0.0.1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. straffeloven § 206, av straffeloven § 192 første ledd bokstav a jf. annet ledd bokstav a jf. fjerde ledd jf. straffeloven § 206, og av straffeloven § 200 annet ledd annet punktum jf. tredje ledd. For disse forhold og de forhold han rettskraftig er dømt for i Namdal tingretts dom av 16. desember 2011, utmåles en straff på fengsel i 6 – seks – år, alt sammenholdt med straffeloven § 62.
Til fradrag i straffen går 33 – trettitre – dager for utholdt varetekt, jf straffeloven § 60 første ledd.
2
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til H ved verge med 200.000 – tohundretusenkroner – innen 2 – to- uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
3
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til G ved verge med 175.000 – etthundreogsyttifemtusenkroner – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
4
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til I ved verge med 70.000 – syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
5
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til D med 70.000 -syttitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
6
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til F ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra utløpet av oppfyllelsesfristen og til betaling skjer.
7
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til C ved verge med 60.000 -sekstitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
8
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til B ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.
9
A, født 0.0.1979, dømmes til å betale oppreisingserstatning til E ved verge med 30.000 -trettitusenkroner- innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom.